Français

I 1856/57 var Marit Guldseth gjeter i Kjøsnes.Om vinteren batt tausa på gården, Marit Sessenggjerdet et par strømper til husbonden. Det uvanlige med strømpene var at de var strikket av to tråder med forskjellig farge, med slynger og streker oppover leggen.

Sommeren etter strikket 16-årige Marit Guldseth sittførste par “totrådvotta” der totrådbindinga var gjennomført hele votten gjennom, og skikkelig rosamønster var brukt.

Det vakte oppsikt i bygda da Marit og søstrene hennes møtte i kirka en vinterdag med totrådvotta i rosamønster. Totrådbindinga spredde seg raskt fra gård til gård og i 1870-årene var den fast etablert i Selbu. Marit Emstad regnes som selbustrikkingas “mor”. Det var hun som “oppfant” rosemønsteret.

De første selbuvottene var strikket av håndspunnet tynt ullgarn i naturfarger - ubleket, brunt, svart eller grått. Så kom en brunrød farge, “persiko”, på moten, før man igjen gikk tilbake til naturfargene.

TO TRÅDER FLERE STEDER
Strikking med to tråder av ulik farge er kjent enda tidligere andre steder, både i Norge og i Sverige. Selbuvotten spredde seg likevel raskt over landet og ble selve stasvotten i norsk husflid.

[ Les om vottene fra Østerdalen som "fant" veien til Selbu... ]

Fra rom 1

Marit Emstad

Herrevotter stikket av Marit Emstad

Dåpsvotter, hjemmespunnet
ullgarn, trefarget. Totrådbinding.
Etter Martin Hofsli, f. 1899. SE 1504.

Pulsvanter, ull. Perle-strikk i siksakdekor.
SE 1497.