Grytekluten – uunnværlig i alle hjem
Artikkel av Birgitta Odén i ”Trønderveven”, årbok 2008,
Sør-Trøndelag historielag og Trøndelag Folkemuseum
.
Siste oppdatering: 20.01.11

Sommeren 2007 åpnet en større gryteklututstilling på prestegårdskjøkkenet i Selbu Bygdemuseum. En privat, innlånt samling på over 1000 grytekluter ble montert på kjøkkenet. Utstillingen ble meget godt besøkt og vil derfor også stå ut sommersesongen 2009.

Målsettingen med utstillingen var å sette fokus på en gjenstandstype som ikke har hatt særlig prioritet som innsamlings- eller utstillingsobjekt i museumssammenheng. En annen viktig målsetting var å starte et innsamlingsarbeid av grytekluter til Selbu Bygdemuseum. Våren 2007 fikk nemlig Selbu Bygdemuseum en gave fra kunstneren Ellinor Flor – en gryteklutkjole med tittelen ”Hun rørte i gryten og nynnet så glad”. Kjolen er utstilt på prestegårdskjøkkenet og planen er at den skal inngå i en permanent gryteklututstilling. Innsamlingen var meget vellykket og i løpet av sommeren kom det inn over 200 lokalproduserte grytekluter til Selbu Bygdemuseum.

Utstillingen har alle varianter av heklede og strikkede former og fasonger i ulike fargevalører. Opprinnelige klare, sterke farger i bomullsgarn er bleknet og utvasket over tid, og fargepaletten består i hovedsak av ulike nyanser i pastell. Enkelte har innslag med sterke og klare farger. Teknikken er forskjellig, men de fleste er heklet eller strikket, i firkantet, trekantet eller rund fasong. Noen er doble, gjennomhullet og med blondemønster. Andre har tydelige blomster og roser med bladverk omkring. Mange grytekluter har vært godt brukt og har hatt et langt liv ved grytene. Fellestrekk for disse er fillete kanter, avslitt hempe, brune flekker og hull. Noen er ment bare til pynt og disse er i bedre skikk og har bevart de opprinnelige fargene.

Spesielle grytekluter
En sjelden gryteklut, som opprinnelig er brukt som gryteunderlag, er formet som en drueklase. Druene er heklet over flaskekorker i metall og sydd sammen til en drueklase. De eldste gryteklutene i den private samlingen er mest sannsynlig fra et skolekjøkken eller husmorskole. De er ensfarget, strikket og i lyse farger med påsydde initialer. De er sydd på en snor som er ment å henge rundt halsen. Dermed var de alltid lett tilgjengelig. Disse gryteklutene bærer preg av flittig bruk, de er tynnslitte og flekkete.

Historikk
Som nevnt har grytekluten vært lite påaktet som museumsobjekt, og dermed er det gjort få undersøkelser om emnet. Den eneste artikkelen, som jeg har klart å spore opp, er en liten svensk artikkel som har stått i ”Kulturen” i 1985. Historikken nedenfor refererer seg derfor i all hovedsak til denne artikkelen, som er skrevet av Britta Hammar.

Hammar skriver at ordet grytelapp dukker opp i Sverige for første gang i damebladet Freia i 1880, og lappen ble da definert som "mindre lapp av tyg eller stickad lapp som är avsedd att skydda handen vid lyftande av heta grytor, kokkärl ock dylikt". Hun skriver at oppvaskkluter, sammenbrettede håndklær og mindre sammensydde duker var mye brukt. Det var også vanlig å bruke underkjolen, hvis denne var av en viss tykkelse, eller snippen av forkleet.

I følge Hammars undersøkelser så var de tidligste gryteklutene enten sydd eller strikka. Heklede grytekluter kom først på begynnelsen av 1900-tallet. Formen var firkantet eller rund, gjerne hekla i enkle masker eller staver i tykt garn. Trekantede grytekluter kom rundt 1920. De eldste gryteklutene var gjerne heklet i hvitt og kantet med hvitt, rødt eller blått.

Pyntegryteklutene kom for alvor på 1950-60-tallet. De var små og tynne og ikke ment til bruk, bare til stas. Pyntegryteklutene er kunstferdig laget og de har i hovedsak firkantet, rund eller trekantet fasong. Noen er også laget som kopier av gjenstander og har form som kopper, mugger, vaser, kjoler, vester eller truser. Noen er også formet som kakemenn eller mennesker. Noen av pyntegryteklutene er julepynt: Nisser i ulike fasonger samt røde små kjoler kantet med gulltråd.

En type pyntegryteklut er heklet som en lue eller kyse rundt et halvt dukkehode av celluloid. Dukkemaskene ble laget på Svane dukkefabrikk, som startet opp i Oslo i 1947. De ble laget i flere størrelser, og de minste ble blant annet brukt til produksjon av grytekluter. De største ble dukker med stoffkropper. Noen pyntegrytekluter er også heklet rundt en liten kjevle og har to mindre trekantede kluter som vedheng under. Disse var også svært vanlig på 1960-tallet.

Jeg har intervjuet en del eldre folk om deres bruk av grytekluter, og det som informantene forteller stemte godt over ens med de erfaringene jeg selv har. Pyntegryteklutene hang, eller henger, til pynt. Unntaksvis kan de bli brukt til finere bordsetninger og serveringer, f. eks til å bære inn en sølvkanne eller porselenskanne med varm kaffe. Noen av gryteklutene fungerer som bordskånere og blir brukt i til å skåne bordflata mot varme kanner under ”finere” bordsetninger.

Grytekluter i daglig bruk, er tykke og hensiktsmessige som buffere mot varme gryter. Hos noen informanter henger disse på innsiden av skapdøra. Hos andre henger de framme ”attmed omna”, slik at de er lett tilgjengelige til enhver tid. Noen av informantene har dem også i en skuff i nærheten av komfyren. Hjemme hos meg selv har jeg noen ”fine” hjemmelagede rysjegrytekluter hengende som pynt over komfyren. De ”stygge” henger på en knagg ved siden av, bak de andre.

Noen av informantene har erfaring som seterbudeier, og de forteller at gryteklutene på setra var atskillig større og tykkere enn de hjemme. På setra var det viktig å verne hendene mot de store, varme jerngrytene og kobberkjelene. ”Setergryteklutene” var som regel sydd sammen av flere lag med tykt stoff, gjerne hjemmevevd i eldre tider. Hekla eller strikka grytekluter var for tynne og verna ikke nok mot de varme grytene. Noen av informantene fra Selbu kunne fortelle at de hadde brukt både sokker og selbuvotter som grytekluter dersom disse lå beleilig til i nærheten av ovnen.

Nyere tids grytekluter
På 1970-tallet var det populært med grytekluter av patchwork. Disse kunne fores, var tykke og praktiske. Grytekluter av tova ull har jeg også funnet oppskrifter på. Grytevotten er også en type som har utviklet seg. Grillvotten med reflekterende metallfolie kom for alvor på markedet på 1960 og 70-tallet da det ble populært med grilling. Hammar skriver også at ”grytlappar af asbestos, absolut isolerande” kunne kjøpes på Nordiska Kompaniet allerede i 1903.

De siste årene har grytekluten fått sin renessanse. I blader og magasiner dukker det opp mønster på ”mormors grytekluter” og ”gammeldagse” grytekluter, heklet og strikket i 1950-60-talls stil. På internett florerer det av gryteklutblogger, så temaet er virkelig i vinden. Grytekluter er praktiske og uunnværlige i hverdagen, og de finnes i alle hjem. Jeg anbefaler på det varmeste å finne fram heklenål og garn!

Kilde: ”Grytlappar” i Kulturen 1985, Britta Hammar

Klikk for større bilde
Gryteklutkjole av Ellinor Flor
[
Se større bilde]

Klikk for større bilde
En blå-hvit pyntegryteklut med dukkehode

Klikk for større bilde
Damegrytekluter

Klikk for større bilde
De eldste gryteklutene, med monogram

Klikk for større bilde
Drueklase heklet over flaskekapsler

Klikk for større bilde
Rosegrytekluter

Klikk for større bilde
Trusegryteklut