Logg på
Hjelp (nytt vindu)
Hopp til hovedinnhold

Kvernsteinsproduksjonen

 Selbu har den største konsentrasjonen av kvernsteinsbrudd i Norge. Beltet er omkring 30 km langt og ca 1,5 km bredt og omfatter mer enn 1000 brudd.

Området strekker seg fra Brennrya i nord over Kvernfjellvatna, Høgfjellet, over Roltla ved Svartåsen og videre i sør til innunder Bukkhammeren. De fleste og største bruddene ligger midt i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.
 
Kvernsteinsdrifta i Selbu varte i mange hundre år og går tilbake til middelalderen, ca 1400-tallet fram til rundt 1. verdenskrig. Storhetstiden var omkring 1850- 70, da jobbet omkring 300 mann inne i fjellet. Kvernsteinsproduksjonen var i perioder Selbus viktigste næringsvei, og næringa har etterlatt seg mange og dype spor i landskapet. Bruddene har varierende størrelse. Noen ligger åpne mens andre er helt gjengrodd og ser ut som myrhull. Flere steder står rester av hustufter tett i tett oppe på bruddkantene. En av de gamle kvernfjellshyttene er restaurert og flyttet ned til Kalvåa. Det er også satt opp en rekonstruert hytte inne i Høgfjellet. Opptil 15-20 mann kunne bo i en slik hytte. Oppholdsrommet med sengebenker var lafta av tømmer. Den andre enden av hytta fungerte som stall og smie og var oppmurt av stein.
 
Kulturlandskapet har også spor av eldre ferdselsveier, redskaper og maskinelt utstyr som ble brukt under utvinningen. Flere steder ses rester av spellgubber, en vinsj som heiste steinene opp fra bruddene. Små og store bruddstein ligger spredt i landskapet. Enkeltkvernsteiner og deler av kvernstein, halve eller oppdelt opp i kakestykker, ses også.
 
Kvernstein fra Selbu var kjent for sin gode kvalitet. Materialet er omdannet glimmerskifer isprengt krystaller av staurolitt (ståltyt) og granat (bruntyt). Steinen hadde den egenskapen at islettet av krystaller var så hardt at steinen delvis kvesset seg selv etter hvert som den ble slitt.
 
Handel
Handel og eksport av Selbustein ble fra 1850-tallet i hovedsak besørget av bygdas to store handelsmenn Fredrik Birch og Gustav Christophersen. Disse sto for salg og transport av tusener av kvernsteiner. Steinene ble frakta med båt over Selbusjøen til Klæbu og deretter videre med hest og kjerre til Trondheim. Den ettertraktede varen ble deretter transportert til inn- og utland. Man regner med at kvernstein fra Selbu dekket ca 90 % av markedet i Norge. Eksporten gikk i hovedsak til Sverige, Danmark og noe til Russland. Under utvandringen til Amerika var det også mang en håndkvern som var selvfølgelig reisegods for selbyggen. Bøndene selv fraktet stein over fjellet til Rørosmartnan, hvor bl.a. svensker og østerdøler var kjøpere.
 
Arbeidet
Arbeidet i kvernfjellet pågikk for det meste om vinteren. Bøndene var da fri for andre plikter og dro til fjells rundt 1. november. Å tømme bruddene for vann tok nesten like mye tid som selve utvinningen. Isen måtte fjernes, og bruddene måtte lenses for vann med bøtter og øser. Det var et møysommelig og tidkrevende arbeid. Heverten ble ikke tatt i bruk før rundt 1885.
 
Til selve utvinning av steinen ble det fra først av brukt slegge og kile, men på 1800-tallet ble virksomheten mer effektiv og industrialisert da kruttet ble tatt i bruk. Kvernsteinene ble grovt tilhugget inne på fjellet. De ble lagt på sleder og frakta med hester på skareføre rundt påsketider ned til bygda for videre bearbeiding. Hjemme på garden foregikk finhugginga og sandraginga som finslipte steinene til å bli et perfekt par.

På slutten av 1800-tallet ble de gamle kvernsteinene utkonkurrert av utenlandske og støpte steiner. Endring av kostholdet med overgang til annen korntype, importert hvete og rug, bidro også til at de gamle kvernsteinene ikke lenger dugde. De var best egnet til å male bygg og havre. Transportutgiftene var også et betydelig handikapp for kvernsteinen fra Selbu, den kunne ikke lenger konkurrere på pris. Kvernfjellsdrifta opphørte ca 1914 og ble erstattet av strikkinga som utviklet seg til å bli en like viktig næringsvei og inntektskilde for bygda som kvernsteinsproduksjonen hadde vært.
 
Nyere forskning
Geologer fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), i samarbeid med arkeologer og historiker fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, har i årene 2006 - 2007 gjennomført en fullstendig kartlegging av bruddene i kvernfjellet. Over 1000 brudd er dokumentert mot bare tidligere antatt 300. På sikt har Selbu kommune også planer om et større prosjekt som går på kartlegging av geologien i løsmasser og berggrunn innenfor samme område. I disse planene inngår også registrering av kulturminner tilknyttet kvernsteinsdrifta. Andre kjente kvernsteinsbrudd i Norge er Hyllestad, Vågå, Saltdal og Brønnøy. Av disse lokalitetene er det bare Hyllestad, på nordsiden av Sognefjorden, som kan konkurrere med Selbu i størrelse og produksjon. Man antar at kvernsteinsutvinninga i Hyllestad begynte omkring 700 og varte til ca 1930. Produksjonen ble imidlertid på 1800-tallet utkonkurrert av kvernstein fra Selbu.
 
Tekst: Birgitta Odén
27.03.08
 
Lenker:
Omfattende prosjektside hos NGU om kvernsteinsbruddene i Norge (Kvernsteinslandskap i Norge - Millstone)
http://www.ngu.no/no/tm/Om-NGU/Prosjekter/Millstone/
 
Prosjektside hos NGU om kvernsteinsbruddene i Selbu.
http://bit.ly/dctBVI
 
Et TV-innslag om Selbu sendt høsten 2007 på Norge Rundt.
http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/110884
 
 
Kilder:
  • Karl H. Brox: Steiner som ga brød, artikkel i GEO, nr. 4, 2007. http://www.geo365.no/sfiles/4/32/6/file/SteinerSomGa.pdf
  • P. O. Rolseth: Selbu og Tydals historie, Kvernfjellet, 2000 (1947).
  • Kjell Hårstad, redaktør: Selbu i fortid og nåtid, bind 1, 1972.
  • Selbu og Tydal historielag: redaktør Gisle Røe: Selbu og Tydal. Geologi, gruvedrift og kulturminner, turbok, 2001.
  • Elling Alsvik, Kalle Sognnes, Anne Stalsberg: Det kgl. Norske Videnskabers Selskab, museet, Rapport, arkeologisk serie 1981:1.
  • Johannes Fløtre: Selbusteinen. Gamal Handverks-industri, selbyggens verneverdige kulturarv, 2007.

Arkivet etter Fredrik Birch inneholder svært mye informasjon om kvernsteinsdriften og handelen med kvernstein. Arkivet er katalogisert som et privatarkiv under Selbu kommunearkiv, og oppbevares nå hos Interkommunalt Arkiv Trøndelag.

Fra høgfjellet
Kvernbrudd i Høgfjellet
Foto: NGU

Kvernbrudd i Høgfjellet
Kvernbrudd i Høgfjellet
Foto: NGU

Kvernbruddet Lerhølet i 1886
Kvernbruddet "Lerhølet" i 1886. Bildet viser bruk av spellgubbe.

Staurolit på vitret bergflate
Staurolit (ståltyt) på vitret bergflate.
Foto: NGU

Kvernfjellhytta i Kalvåa
Kvernfjellhytta i
Kalvåa bygdetun

Kvernbrudd i Høgfjellet
Kvernsteinsbrudd i Høgfjellet

Brudd med gjengrodde kanter
Brudd med
gjengrodde kanter.
Foto: NGU

Råemner
Råemner, gråvt tilhogd.
Foto: NGU

Filmklipp - steinen tas opp av bruddet
Klipp fra filmen "Sagaen om Selbu-steinen" som viser hvordan steinen ble hentet opp fra bruddet. I tidligere tider opp en stige, senere med spillgubbe.
(wmv 6,7 MB)

Filmklipp om sanddragingen
Klipp fra filmen "Sagaen om Selbu-steinen" som viser sanddraging og finhugging av steinen før den skulle selges.
(wmv 4,7 MB)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Oppdatert: 16.01.2011 18:00

 
Selbu Kommune
Gjelbakken 15, 7580 Selbu. Telefon: 73816700. E-post: postmottak@selbu.kommune.no Org.nr: 971197609. Følg oss på Facebook Facebook
Åpningstider: Vinter: 08.00 - 15.30 / Sommer: 08.00 - 15.00 (Skifter:16.mai / 15.september) | Nettstedskart
Selbu Kommune
Gjelbakken 15, 7580 Selbu. Telefon: 73816700. E-post: postmottak@selbu.kommune.no Org.nr: 971197609. Følg oss på Facebook Facebook