I uke 46, fra 16. til 20. november 2026, ble det utført et anbefalt skjøtselstiltak på haugene nord og sør for småbåthavna som er på østsiden av Vikaengene, i retning Årsøya. Takket være tilskudd fra Miljødirektoratet fikk vi først skrevet en kunnskapsrapport og overordnet skjøtselsplan. Denne skrev Biofokus for oss, og de skrev videre også en mer konkret skjøtselsplan for akkurat dette tiltaket ved småbåthavna.
Lokal entreprenør Midt-Norsk Skogrydding ble leid inn til å ta seg av hogst og andre fysiske tiltak i området.
Dette har vi gjort:
- De har fjernet alle vrifuruene (Pinus contorta), fordi dette er et fremmed og uønsket treslag.
- Nesten alle grantrær med kvist er felt og tatt ut. Det mellomlagres på enga på sørlig haug før de flises og går til biobrensel (2027).
- Resten av grantrærne er ringbarket, slik at de blir stående som døde trær.
- Små grantrær og noe grener og kvist er samlet i små hauger her og der.
- To furutrær er lagt på bakken.
- Hvert sjette furutre er også skadet med båndkniv, såkalt sliding, fordi det gjør at treet raskere blir til malmfuru. Se nedenfor.
- Rødhyll, platanlønn og andre fremmede arter og treslag har blitt og vil også framover bli fjernet.
- På enga på den sørligste haugen, har vegetasjonen blitt slått med beitepusser, for å bidra til at det holder seg åpent.
- Det plantes inntil 15 nye furutrær (2027)
- Det kommer trolig noen beitedyr hit, kanskje hester, eller geit med Nofence (2027).
- Det settes opp et informasjonsskilt (2027). Den vil fortelle om området, skjøtselen, biologisk mangfold og trolig også litt lokalhistorie. (Se også nedenfor.)
Historikk
Selv om haugene er kunstige, og består blant annet av stein, grus og slam fra kanalisering (utgraving og retting) av Nea og i Ausa da Norge var under tysk okkupasjon i 1940-1945, har de et godt grunnlag for å bli et enda mer verdifullt område for biologisk mangfold, ifølge rapportene fra Biofokus. Vi håper på bistand fra det lokale historielaget for mer informasjon om dette på informasjonsskiltet vi skal lage.
Hvorfor er dette bra for biologisk mangfold?
Visste du at det ofte er mer biologisk mangfold, altså flere ulike arter, i døde trær enn i levende trær? Når det får stå og ligge døde trær og kvisthauger i området, er det fordi vi ønsker at det blir levested for mange arter, som sakte bryter ned og plukker fra hverandre trærne og kvisten. Det er slikt som sopp, lav, maur, biller, snegler, hakkespetter og andre fugler. Noe av dette blir mat for andre dyr og organismer, og spettene lager f.eks. hull i trestammer slik at ugler, ender og småfugler kan bo og legge egg der. Kanskje finner haren også ut at det går an å krype inn der for å holde varmen i uvær. For vi så hare her nede flere ganger i løpet av denne uka. Også beveren er her for å hjelpe til med å fjerne trær og kratt, og vi så ferske spor og småtrær forsvant stadig.
Gran er naturlig i Norge, men tett granskog har vi mye av, så litt mer åpen løvskog gir her rom for flere andre arter. Det innførte treslaget vrifuru/contorta ville over tid tatt over stadig mer areal fra naturlige treslag, og utjevnet det biologiske mangfoldet i et globalt perspektiv. For selv om det kan virke logisk at innførte fremmede arter gir økt biologisk mangfold, så stemmer ikke det, for det blir mer ensartet og likt i f.eks. Nord-Amerika og Nord-Europa enn før, og det kan også blir mindre biologisk mangfold fordi fremmede arter ofte har et konkurransefortrinn ovenfor de lokale, spesialiserte artene, og rett og slett tar over levestedene. Hvis du vil lære mer, så se også rapportene nedenfor.
Malmfuru - hva er det?
Skadene som med vilje er utført på furutrærne gjør at disse trærne produserer mer malme (= tyri, kvae, ko, koe). Treet blir bedre naturlig impregnert og solid, og kan bli eldre, noe som også er til fordel for biologisk mangfold. Det er en gammel metode som også ble brukt for å få mer hardføre materialer, som tåler tidens tann godt. Materialer fra slike trær finner du for eksempel i gamle vinduskarmer og i laftet tømmer (tømmerhus), som kan holde seg i langt over hundre år, også uten maling, beis og tjære.
Friluftsliv i området?
Dette kan du se på som en helt vanlig skog. Skjøtselen gjør skogen enda mer naturlig enn før, med både levende og døde trær, og det blir litt bedre for biologisk mangfold. Det er ikke en park, slik som på Årsøya, men du kan rusle her, lufte hunden, leke og ha det fint, som i all annen skog.
Noen bilder tatt før, under og etter arbeidet:
Flere bilder kommer.
Rapporter fra Biofokus - Kunnskapsgrunnlag og skjøtselsplaner kan leses her:
Merk at skjøtselsplaner bare er faglige forslag og anbefalinger, og kommunen avgjør sammen med grunneiere og andre berørte interesser hva som faktisk blir gjennomført, og hvordan.
Spørsmål? Ta gjerne kontakt!
Laster...
Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen senere.