Hentet fra : Landbruksdirektoratet - Hva kan dekkes og ikke dekkes av skogfond
Investeringer, som dekkes med skogfond, skal være utført på en sånn måte, til en kostnad/nytte og med hensyn til miljø slik at de av kommunen kan godkjennes som faglig, økonomisk og økologisk forsvarlig, jf skogfondforskriftens § 4 siste ledd.
Skogkultur
Tynning
Midler fra fondet kan brukes til
- dekning av underskudd, hvis tynningsarbeidet går med underskudd
Skogeier må kunne dokumentere at kostnadene ved tynning er større enn inntektene. Hvis skogeier har fått tilskudd skal dette regnes som inntekt, og avsetning til skogfond kan ikke regnes som kostnad.
Kostnader til forhåndsrydding og stubbebehandling regnes ikke som tynningskostnad, men dette kan dekkes av skogfond med skattefordel som egne tiltak.
Inngjerding
Midler fra fondet kan brukes til
- Inngjerding av spesielt verdifulle skogkulturfelt for å unngå skader fra beitedyr på feltene.
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- inngjerding med hensikt å holde husdyr inne
Administrasjon og planlegging av skogkultur
Midler fra fondet kan brukes til
- Administrasjon og planlegging av skogkulturarbeider, enten det er skogeier selv eller andre som står for dette.
Når arbeidet utføres av skogeierandelslag, entreprenør eller tilsvarende, er det som regel disse som også står for administrasjon og planlegging av tiltaket. Kostnadene med dette vil da normalt inngå i og framkomme som en del av enhets- og totalkostnaden på fakturaen til skogeier. I slike tilfeller vil som regel ikke skogeier selv ha kostnader med administrasjon og planlegging som kan fremføres og dekkes med skogfond.
Når arbeidet utføres av skogeier selv eller med egne ansatte, kan skogeiers egen administrasjon og planlegging regnes inn som en del av kostnaden med tiltaket og dekkes med skogfond.
Når arbeidet utføres av skogeierandelslag, entreprenør eller tilsvarende, og det er gjort avtale om at skogeier skal utføre deler av den administrasjon og planlegging som knytter seg til tiltaket, kan skogeiers arbeid og kostnader med dette inngå og dekkes med skogfond. Det må kunne dokumenteres hva skogeiers arbeid og kostnader i slike tilfeller omfatter. Normalt vil det framgå av skogeiers bestilling/avtale med den som har utført oppdraget.
Generelt gjelder at kostnadene med administrasjon og planlegging av skogkulturtiltaket skal stå i et rimelig forhold til arbeidskostnadene med selve tiltaket.
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- skogeiers arbeid med å bestille og/eller innhente pris/tilbud på skogkulturtiltak fra skogeierandelslag, entreprenør eller tilsvarende.
- ordinær skogforvaltning som aktivitetsplanlegging, kontroll av skogtilstanden og etterkontroll av utførte aktiviteter.
Plantebor, ryddesag, motorsag og lignende
Midler fra fondet kan ikke brukes til
Men når utstyret brukes til formål som kan dekkes med skogfond, eksempelvis ungskogpleie, så kan kommunen godkjenne et visst påslag for utstyrskostnader i timepris eller dekarkostnad.
Forebygge skader på skog
Midler fra fondet kan brukes til
- kostnader som har til hensikt å forebygge og redusere risiko for skogskader
Bruk av skogfond til slike tiltak vil vanligvis ikke være aktuelt annet enn ved skader av noe omfang og når det oppfordres og anbefales av myndighetene.
Aktuelle skadeforebyggende tiltak for å begrense og om mulig hindre vesentlige skader på skog kan være stubbebehandling mot skogsråte og andre soppskader, tiltak mot barkbiller og andre skadeinsekter og tiltak mot andre skadegjørere.
Faglig beredskapsplan for stor granbarkbille beskriver aktuelle skadeforebyggende tiltak mot denne. Et viktig forebyggende tiltak i så måte er å ta ut skog som i større omfang på noen måte er skadd – vindfelling, snøbrekk, tørke osv. – før den skadde skogen i stor grad blir yngleplass for barkbillene.
Ved opprydding og uttak av skadd skog som gir inntekt i form av en virkesverdi, er vår vurdering at bare underskuddet bør kunne dekkes med skogfond (i likhet med tynning). Å dekke hele driftskostnaden kan potensielt gi økonomisk uforsvarlige investeringer, jf skogfondforskriften §§ 4 og 1.
Ved bruk av kjemiske midler, skal disse være godkjent (Mattilsynet).
Opprydding i vindfelt skog
Midler fra fondet kan brukes til
- opprydding i vindfelt i skog når dette inngår som et nødvendig og anbefalt tiltak for å forebygge skader på skog, jf foregående.
Som regel vil dette først bli aktuelt ved vindfellinger av noe omfang i en kommune eller region.
Ved opprydding og uttak av vindfelt skog som gir inntekt i form av en virkesverdi, er vår vurdering at bare underskuddet bør kunne dekkes med skogfond (i likhet med tynning). Å dekke hele driftskostnaden kan potensielt gi økonomisk uforsvarlige investeringer, jamfør skogfondforskriften §§ 4 og 1.
Flaterydding
Midler fra fondet kan brukes til
- flaterydding som er nødvendig for å få opp tilfredsstillende foryngelse etter hogst
Ryddingen må være utført på en faglig forsvarlig måte, noe som blant annet innebærer å bevare livsløpstrær, kantsoner og sumpskog. I bartreforyngelse også slik at minst 10 prosent lauvinnblanding kan sikres i det nye bestandet.
Forhåndsrydding før hogst har som oftest sin hovedmotivasjon i å forenkle drift og senke driftspris. Det er en kostnad som ikke kan dekkes med skogfond. Dersom flaterydding er nødvendig for å sikre tilfredsstillende foryngelse etter hogst, og arbeidet utføres som en del av forhåndsryddingen før hogst, kan den delen av kostnaden som knytter seg til flaterydding dekkes med skogfond.
Skogsvei
Nybygging og ombygging
Midler fra fondet kan brukes til
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- enkle, midlertidige driftsveier, uansett om de krever godkjenning etter landbruksveiforskriften eller ikke
Kjøp av andel i eksisterende vei
Midler fra fondet kan brukes til
- kjøp av andel i eksisterende vei, når skogeier har skog innenfor veiens dekningsområde og kjøper seg inn som medeier med fullverdig interesseandel.
Vedlikehold av skogsbilveier og traktorveier
Midler fra fondet kan brukes til
- istandsetting av traktorvei som resulterer i standardheving, der veien blir klassifisert i en bedre veiklasse enn tidligere
Opprustingen må godkjennes av kommunen etter landbruksveiforskriften.
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- vedlikehold av traktorveier, verken med eller uten skattefordel, da dette anses om en driftskostnad
Sommervedlikehold
Midler fra fondet kan brukes til
- årlig løpende vedlikehold i form av høvling, skraping, slådding, salting og krattfjerning
Sommervedlikeholdet kan dekkes med inntil 4 kr/løpemeter vei pr. år dekkes med skogfond. Når vedlikeholdet ikke utføres årlig, eller ved større vedlikeholdsprosjekter som grusing, grøfterensk, grøfteutvidelse, utskifting av stikkrenner, kan høyere kostnader enn 4 kr/løpemeter dekkes med skogfond. Dette krever imidlertid forhåndsgodkjenning av kommunen. I tilfeller der veien er skadet av plutselig hendelse som flom eller ras, kan høyere kostnad enn 4 kr/løpemeter dekkes av skogfond uten forhåndsgodkjenning.
Pukking og knusing av stein og fjell
Midler fra fondet kan brukes til
- produksjonskostander for oppknusing, når massene transporteres ut og tas i bruk til godkjent veibygging eller veivedlikehold
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- produksjonskostander for oppknusing når massene lagres for senere bruk
Veibom
Midler fra fondet kan brukes til veibom dersom bommen er et sikringstiltak. Midler kan ikke brukes til bom med andre formål. Den samme differensieringen gjelder nøkler og låsesystemer.
Vintervedlikehold
Midler fra fondet kan brukes til
- tiltak på våren som klart har til hensikt å hindre flomskader på veien
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- snøbrøyting, skraping og strøing på vinterstid., da dette anses som driftskostnader
Reparasjon av skader på vei
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- utgifter til reparasjon av skader på veien som skyldes skogdrift, da dette anses som driftskostnader
Veiavgifter til veiforening
Midler fra fondet kan brukes til
- den delen av veiavgiften som går til sommervedlikehold, for skogeiere som er medeier i veien
Det forutsettes at kommunen har innsyn i veiforeningens budsjett og regnskap, slik at de kan kontrollere fordelingen mellom kostnader til sommervedlikehold og andre kostnader.
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- veiavgift for skogeiere som ikke er medeier i veien., da dette anses som driftskostnader.
Flom, ras og andre uventede hendelser
Midler fra fondet kan brukes til:
- reparasjon av skader på skogsveier som følge av flom, ras og andre uventede hendelser.
Det gjelder også for reparasjon av skader på skogsbilveier som er å betrakte som veivedlikehold.
Reparasjoner som har karakter av gjenoppbygging/opprusting, skal utføres på en sånn måte at det som blir reparert (veistrekning, bru, stikkrenne osv) tilfredsstiller dagens veinormaler for den aktuelle veiklasse.
Midler fra fondet kan ikke brukes til:
- reparasjon av skader på traktorveier som er å betrakte som veivedlikehold. Det er ikke anledning til å bruke skogfond til vedlikehold av traktorveier.
Egenandeler ved erstatningsoppgjør etter naturskade
Naturskade på skogsveier etter flom, ras osv., kan etter nærmere regler få naturskadeerstatning.
Dersom skogeiers kostnad med istandsetting av en skogsvei i slike tilfeller er høyere enn erstatningen, kan skogeier etter godkjenning fra kommunen få dekt sin egenandel (total kostnad fratrukket erstatningsbeløpet) med skogfond. Dette gjelder ikke for vedlikeholdsutgifter på traktorveier.
Mellomfinansiering i påvente av utbetaling fra statens naturskadeordning
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- mellomfinansiering i påvente av utbetaling fra statens naturskadeordning
Ved likviditetsproblemer kan skogeier søke om forskudd på erstatningsbeløpet fra statens naturskadeordning. Forutsetningen for at forskudd utbetales er at det foreligger vedtak i erstatningssaken.
Byggeplan
Midler fra fondet kan brukes til
- utgifter til byggeplan for skogsvei
Det forutsettes at byggeplanen er i henhold til kravene som stilles.
Skogbruksplan
Programvare for skogbruksplan
Midler fra fondet kan brukes til
- kjøp av programvare for ajourhold av skogbruksplaner og nødvendig oppgradering av programvaren.
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- avgifter for brukerstøtte
Digital skogbruksplan
Midler fra fondet kan brukes til
- engangsavgiften for tilgang til digitalt program og årlige avgifter i forbindelse med oppgradering av ajourhold av data
Ajourhold og revisjon av skogbruksplaner
Midler fra fondet kan brukes til
- fakturerte kostnader til ajourhold av eksisterende skogbruksplaner
Det forutsettes at arbeidet er gjennomført på en faglig god måte, og at arbeidet er dokumentert slik at det kan framlegges for kontroll.
Eget arbeid med ajourhold av skogbruksplanen
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- eget arbeid ved oppdatering av skogbruksplan
Dette gjelder arbeid med kartlegging i felt og tilhørende kontorarbeid. Dette anses som driftskostnader, på linje med for eksempel aktivitetsplanlegging, kontroll av skogtilstanden og etterkontroll av utførte aktiviteter.
Ajourhold og revisjon av miljøregistreringer
Midler fra fondet kan brukes til
- fakturerte kostnader til ajourhold og revisjon av miljøregistreringer
Det forutsettes at arbeidet er gjennomført på en faglig god måte av personer med nødvendig kompetanse, og at arbeidet er dokumentert slik at det kan framlegges for kontroll. Endringer i miljøregistreringer som framkommer i revisjonen skal rapporteres inn til Skogportalen.
Avsetting og kartfesting av ‘Biologisk viktige områder’ (BVO)
Midler fra fondet kan brukes til
- Avsetting og kartfesting av ‘Biologisk viktige områder’ (BVO) når dette inngår som en del av skogbruksplanleggingen (BVO jf. PEFC kravpunkt 23).
Registrering av miljøverdier ved bruk av føre-var-rutine
Midler fra fondet kan brukes til
- utgifter knyttet til eiendommer som må benytte føre-var-rutine før gjennomføring av hogst, hvis eiendommen er i arealkategorien som falles utenfor krav til MiS-registreringer, jf kravpunkt 21. Nøkkelbiotoper, i Norsk PEFC-Skogstandard
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- utgifter knyttet til eiendommer som må benytte føre-var-rutine før gjennomføring av hogst, hvis det allerede har vært tilbud om MiS-registreringer i området., da slike registreringer vil behandles som ordinære driftsutgifter
Registrering av tiurleiker før hogst
Midler fra fondet kan brukes til
- kostnader til registering av tiurleik før hogst, når
- kommunen på forhånd har bekreftet at det ikke finnes eksisterende registreringer med tilstrekkelig god kvalitet.
- registreringene skjer som tiurleikområde, slik dette er beskrevet i kravpunkt 23 i PEFC-skogstandard.
- det foretas registreringer på hele eiendommen.
- resultatet av registreringene leveres til kommunen for oppdatering av eksisterende viltkart
Håndholdt datautstyr for registrering av skogbruksplandata i felt
Midler fra fondet kan ikke brukes til
Digitale skogbruksplankart til bruk i GPS
Midler i fondet kan brukes til
- digitale skogbruksplankart til bruk i GPS
Kommunen vil vurdere i det enkelte tilfellet hvor stort beløp som kan dekkes på skogfond, ut fra hva som er faglig og økonomisk forsvarlig. Hvis det digitale skogbruksplankartet involverer flere skogeiere forutsettes det at eventuelle nødvendige avtaler om rettigheter til bruk av skogbruksplandata er inngått.
Landskapsplan
Midler fra fondet kan brukes til
- utarbeidelse av landskapsplan som har til hensikt å synliggjøre, avveie og ivareta hensyn til biologisk mangfold, kulturminner, landskapsbilde og friluftsliv etter standardene i Levende skog
Avvirkningsanalyser
Midler fra fondet kan brukes til
- utarbeidelse av avvirkningsanalyser som beregner forventet eller potensielt avvirkningskvantum under ulike forutsetninger
Det forutsettes at arbeidet er gjennomført på en faglig god måte, at planen tar hensyn til lokale driftsforhold og miljøverdier, og at arbeidet er dokumentert slik at det kan framlegges for kontroll i ettertid.
Juletreproduksjon
Produksjon av juletrær
Midler fra fondet kan brukes til
- etablering av felt for juletre- og pyntegrøntproduksjon, i etableringsfasen
Etableringsfasen er kalenderåret hvor plantingen skjer, pluss det påfølgende kalenderåret. Kostander knyttet til etablering av et nytt juletrefelt, og kostander i forbindelse med reetablering for nytt omløp vurderes likt.
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- kvalitets- og produksjonsfremmende tiltak
Forberedelseskostnader før planting
Midler fra fondet kan brukes til
- forberedelseskostnader før planting som er nødvendig for å sikre god etablering
Dette gjelder for eksempel ugressbekjempelse og jordbearbeiding.
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- mer omfattende tiltak som utføres for å legge til rette for rasjonell drift i produksjonsfasen
Dette gjelder for eksempel fjerning av stubber.
Drenering av juletrefelt
Midler fra fondet kan brukes til
- drenering, når dette skjer i forbindelse med etablering
Opparbeidelse av veier i juletrefelt
Produksjonene på et juletrefelt er å betrakte som skogproduksjon, og bruk av skogfond følger derfor de generelle retningslinjer i forhold til bygging og vedlikehold av skogsveier.
Inngjerding mot vilt
Midler fra fondet kan brukes til
- inngjerding som har som formål å stenge viltet ute fra feltet, inklusive elektronisk viltavverging der dette er mest hensiktsmessig
Bekjempe ugress, lus og sopp
Midler fra fondet kan brukes til
- ugrasbekjempning som gjennomføres i etableringsfasen
- bekjempelse av lus og sopp hvis dette skjer i etableringsfasen
Gjødsling
Midler fra fondet kan brukes til
- nødvendig gjødsling, hvis dette skjer i etableringsfasen
Kvalitetsfremmende tiltak
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- kvalitetsfremmende tiltak i produksjonstiden, som forming og toppskuddreduksjon
Om bruttoverdi
Midler som avsettes til skogfond skal basere på virkets bruttoverdi. For juletrær betyr dette verdien ved salg til grossist, men uten eventuelle kostnader til transport, emballasje eller lignende.
Kurs, grensemerking, forsikring o.a.
Kursutgifter
Midler fra fondet kan brukes til
- kostnader til kursavgift og kursmateriell ved kurs knyttet til skogens drift
- autorisasjonskurs i sprøyting, for eksempel Aktivt Skogbruk kurs
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- ordinære sprøytekurs der hensikten er å bli autorisert med sprøytesertifikat for jordbruksformål
- timer for egen tid brukt på kurset
Kurs for midlertidig ansatte
Midler fra fondet kan brukes til
- dokumenterte utgifter til kurs for midlertidig ansatte kan dekkes med skogfond
Det er en forutsetning at kostnaden står i rimelig forhold til kostnaden for skogsarbeidet som utføres av den aktuelle arbeidstageren.
Serviceavgiften fra skogeierandelslagene
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- serviceavgiften fra skogeierandelslagene
Jordskifte og oppmerking av eiendomsgrenser
Midler fra fondet kan brukes til
- oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige handlangerutgifter ved jordskifte i skog.
Denne kostnaden inngår ofte som en andel av et gebyr på faktura fra jordskifteretten. Øvrige utgifter ved jordskifte, kan ikke dekkes med skogfond.
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige handlangerutgifter når dette ikke skjer ved jordskifte i skog.
Forsikring mot stormskader og brann på skog
Midler fra fondet kan brukes til
- Forsikringspremie mot stormskader og brann på skog. Dette gjelder tilsvarende også for brannforsikring av juletrefelt.
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- Ansvarsforsikring for skogsbilvei
Miljøtiltak
Investering i alternative transportmetoder
Midler fra fondet kan brukes til
- enkle driftsveier, vinterdrifttraseer, fløtningsinnretninger og andre avvirkningsfremmende investeringer i områder der det er restriksjoner på veibygging
Tilrettelegge for allmenn ferdsel på eiendommen
Midler fra fondet kan brukes til
- ekstra kostander ved skogbrukstiltak som legger til rette for ferdsel og framkommelighet, eller for å unngå konflikt ved framtidig drift ved å legge til rette for ferdsel
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- generelle ferdselstiltak som ikke har noen sammenheng med skogens drift
Reparere skader etter drift
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- utbedring av midlertidige driftsveier, terrengskader og hjulspor
- opprydding av kvist i stier og løyper
Normale hensyn under skogdrift er pålagt etter skogbruksloven, og regnes som driftskostnader.
Midlertidige bruer
Midler fra fondet kan brukes til
- entreprenørens ekstra arbeidstimer til å legge på plass og fjerne brua ute i terrenget, når hele brukonstruksjonen fjernes etter bruk, og bekkebunn og banker ikke skades av tiltaket
Kostnaden bør ikke overstige 5 000 kroner per bru, og det forutsettes at den faktiske kostnaden for etablering av brua framgår på faktura fra entreprenør.
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- kostnader til tømmer, lemmer, matter eller annet materiell som benyttes for å bygge den midlertidige brua
Midlertidige bruer er enklere konstruksjoner som etableres i sammenheng med skogsdrifter for å unngå skader ved kryssing av bekker eller små elver. En midlertidig bru skal etableres slik at vannet renner fritt under brua i bruksperioden, og en slik bru benyttes der hvor ordinær kavlelegging ikke ivaretar hensyn til miljøverdier i vassdraget på tilstrekkelig måte. Nødvendighet av et slikt tiltak vurderes ut fra forekomst av miljøverdier nedstrøms i vassdraget, samt eventuell erosjonsfare.
Tapte inntekter ved å sette igjen trær, kantsoner og biologisk verdifulle biotoper
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- erstatning for å la være å hogge
Det må være tatt en konkret kostnad eller investering for å kunne få refundert skogfond.
Skjøtsel av kantsoner, kulturminner og biologisk verdifulle biotoper
Midler fra fondet kan brukes til
- skjøtsel av kantsoner, kulturminner og biologisk verdifulle biotoper, hvis bevaring av kantsoner, kulturminner og biotoper fordrer spesiell skjøtsel
Kan skogfond dekke kostnader ved frivillig vern
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- kostander ved frivillig vern, da dette anses om del av en forhandlingsprosess som må dekkes av erstatningsutmålingen
Utarbeidelse av landskapsplan
Midler fra fondet kan brukes til
- utarbeidelse av landskapsplan som har til hensikt å synliggjøre, avveie og ivareta hensyn til biologisk mangfold, kulturminner, landskapsbilde og friluftsliv etter standardene i Levende skog
Bioenergi
Bioenergitiltak
Midler fra fondet kan brukes til
- varige investeringer for produksjon av varme kan dekkes, slik som fyrhus, fyrkjele, flisinnmating og bygg for tørking/lagring av flis
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- driftskostnader eller løst utstyr til hogst, transport og flishogging
- kostnader til ledningsnett eller installasjoner hos varmekjøper
Bioenergianlegg
Midler fra fondet kan brukes til
- nyinvesteringer og etablering av ny varmeproduksjon
- utvidelse av varmeproduksjonen i et eksisterende anlegg
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- overtakelse av eksisterende anlegg
Investeringer for produksjon av ved, pellets eller annet brensel
Midler fra fondet kan ikke brukes til:
- investeringer for produksjon av ved, flis og pellets for levering, da dette ikke regnes som produksjon av ferdig varme
Prosjekter der man produserer varme i et felles eid anlegg
Midler fra fondet kan ikke brukes til
- kjøp av aksjer og andeler i et varmeanlegg
- investering i teknisk utstyr i et felles varmeanlegg som er eid av flere
Varmeanlegg med flere eiere faller utenfor skogfondsordningen, uavhengig av hvordan eierskapet er organisert. Hvis skogeieren har eierskapet til hele varmeanlegget, kan skogfond brukes til de varige tekniske investeringene.
Om generelle forutsetninger
Råstoff til varmeproduksjon
Det må ikke benyttes råstoff fra egen skog ved varmeproduksjon for å dekke investeringer eller kostander med midler fra skogfond. Produksjonen skal imidlertid i hovedsak være basert på råstoff som kommer fra egen skog, eller andre skogeiendommer i nærområdet. Det kan benyttes andre energikilder som tilleggsfyring, for eksempel strøm, olje, innkjøpt pellets og råstoff fra jordbruket, men bare som supplement i visse perioder.
Lokalisering av bioenergianlegg
Bioenergianlegget må ikke være lokalisert på egen eiendom for å dekke investeringer og kostander med midler fra skogfond. Anlegget må imidlertid være plassert i skogeiendommens nærområde, optimalt i forhold til varmekjøperen. Det er kommunen som avgjør hva som naturlig hører til eiendommens nærområde, noe som også kan variere med type prosjekt. Beveger man seg over kommunegrensen vil man som oftest være utenfor nærområdet.
75 prosent av varmeproduksjonen må være egnet til å leveres til andre
For å kunne benytte skogfond forutsettes det at prosjektet kan vise til realistiske planer om at 75 - 100 prosent av ferdig produsert varme skal selges til andre. Grensen på 75 prosent er satt for at prosjekter skal kunne realiseres med skogfond, selv om noe av varmen går til eget bruk. Hvis mer enn 25 prosent går til eget bruk, kan ingen av investeringene dekkes av skogfond.
Varme levert til boliger som benyttes av skogeier eller skogeiers huslyd til boformål eller kårbolig, eller varme levert til driftsbygninger som inngår i eiendommens ordinære landbruksproduksjon, regnes som varme til eget bruk. Varme levert til boliger og driftsbygninger som leies ut til andre i ordinært leieforhold regnes som varmelevering til andre. Levering av varme til foretak organisert som AS, ANS eller DA, som skogeier har eierandeler i, kan regnes som levering til andre når virksomheten ikke inngår i eiendommens ordinære landbruksproduksjon.
Med ordinær landbruksproduksjon menes her husdyrproduksjon og planteproduksjon med tilhørende lagerrom, som normalt ikke skilles ut fra eiendommens virksomhet som egne AS. Eksempler på virksomhet som kan dekkes med skogfond, når virksomheten er organisert som AS, ANS eller DA, er verksteddrift, turistbedrifter, småindustri, omsorgstilbud og lignende.
Kommunen skal forhåndsgodkjenne bioenergititak
Kommunen skal forhåndsgodkjenne bioenergitiltak som skal dekkes med midler fra skogfond.
Skogfondet skal primært sikre et bærekraftig skogbruk der skogen blir forynget og skjøttet etter hogst. En bioenergiinvestering kan være omfattende i forhold til skogens størrelse og skogfondsreserve. Hvis det er klare behov for foryngelsestiltak eller ungskogpleie, kan kommunen avgrense utbetalinger fra skogfondet til andre formål og sette vilkår om at nødvendige skogkulturinvesteringer blir gjennomført før investeringer i bioenergitiltak med skogfond godkjennes.
Udekkede investeringer
Udekket investering
Midler fra fondet kan brukes til
- udekkede investeringer eller tiltak
En udekket investering er en investering (tiltak) som er registrert på skogfondskontoen, men som av ulike årsaker ikke ble dekket med skogfond når investeringen ble registrert på skogfondskontoen.
Hovedregelen etter skogfondforskriftens § 12 er at en udekket investering kan dekkes med skogfond innen utgangen av kalenderåret etter at investeringen er registrert på skogfondskontoen.
Større udekkede investeringer
For ‘større investeringer’ kan tidsfristen utvides med 4 år ut over den foran beskrevne hovedregelen.
Investeringer i nyanlegg og ombygging av skogsveier (skogfondforskriftens § 11.2), skogbruksplaner (§ 11.5) og bioenergitiltak (§ 11.6) regnes som ‘større investeringer’ og gis uten videre utvidet frist for å dekke investeringen med skogfond.
For andre ‘større investeringer’ som kan dekkes med skogfond (f.eks. større investeringer i skogkultur), kan kommunen etter søknad gi tilsagn om utvidelse av tidsfristen med 4 år. Slik søknad må være framsatt innen utgangen av kalenderåret etter at investeringen er registrert på skogfondskontoen.