Biologisk mangfold er alle artene som finnes i naturen. Naturmangfold er det samme, men inkluderer også hele mangfoldet av naturtyper og leveområder, slik som myr, fjell og elv. Artene har utviklet og tilpasset seg gjennom millioner av år, og forstyrrelser og skader kan føre til at de blir redusert i antall eller forsvinner helt, slik at deres funksjon og samspill med andre arter og naturen generelt, forsvinner.

Har du spørsmål om biologisk mangfold eller viktige opplysninger, ta gjerne kontakt med fagansvarlig miljø. Se nederst på siden.

Bevaring av biologisk mangfold er viktig av mange ulike årsaker. Ikke minst fordi artene og naturen har en egenverdi. For oss mennesker er artsmangfoldet viktig fordi en fungerende natur, med sine økosystemer, er livsgrunnlaget vårt.

Naturen gir oss en lang rekke økosystemtjenester, som rent vann, frisk luft, medisiner, fisk og vilt, dyrkbar jord og matproduksjon (blant annet takket være pollinerende insekter), men også naturopplevelser, inspirasjon, grunnlag for turisme, løsninger vi kan lære av og utvikle ny teknologi, og er dessuten ofte tett knyttet til kultur og religion.

Biologisk mangfold er også avgjørende for å motvirke negative effekter av klimaendringene, samtidig som klimaendringer kan skade naturen og artene stadig mer i årene framover.

Kommunen skal ta hensyn til biologisk mangfold i planer, vedtak og løpende forvaltning. Naturmangfoldloven er det viktigste lovverket, men det er også andre lover og forskrifter som spiller inn. Blant annet vannressursloven, forurensningsloven, motorferdselloven, viltloven, dyrevelferdsloven, plan- og bygningsloven og skogloven. Kommunen har hovedansvaret for å kartlegge naturen og dens arter.

For å sikre en god forvaltning av naturområder både ved bebyggelse og i utmark, er det avgjørende viktig med løpende kartlegging, noe også du kan bidra til gjennom å registrere dine funn her:

Artsobservasjoner

Du kan også kontakte kommunen, dersom du finner noe viktig eller interessant.

De viktigste kategoriene og verktøyene innen forvaltning av natur er Rødlisten (Norsk rødliste for arter), Fremmedartslisten og Rødlisten for naturtyper. Disse kan du lese mer om og søke i her:

Artsdatabanken 

Norge har også noen fredete (utenom jakttid) eller totalfredete arter. Noen er listet opp i egen forskrift, mens andre er fredet fra all jakt, fangst og høsting gjennom viltloven (med naturvernloven og naturmangfoldloven). I tillegg kommer såkalte "hensynskrevende arter" og "sensitive arter", som er sårbare for forstyrrelse (f.eks. rovfugler, storfugl og orrfugl). Forskjellen på disse to er at sensitive arter i tillegg er unntatt offentlighet.

Det blir laget tiltaksplaner, handlingsplaner, kommunedelplaner for naturmangfold og en rekke andre typer verktøy for å få oversikt og bedre ta vare på naturen.

Helt lokalt kan det også lages skjøtselsplaner, som inneholder anbefalinger om hvordan man best bruker og tar vare på områder, slik at man får best mulige forhold både for friluftsliv, opplevelsesverdier, bevaring av området og andre hensyn.

Potteplanter og hageavfall med fremmede arter skal kastes i restavfallet, eller leveres i restavfallskonteineren på gjenbrukstorget, slik at det blir brent og destruert.

Noen viktige tips:

• Fremmede arter og potteplanter skal...
  • ikke sorteres med matavfall hjemme. Det gjelder også biter av planter.
  • ikke deponeres eller komposteres der du bor, for da sprer det seg.
  • ikke legges i haugen på gjenbrukstorget med hageavfall, for dette skal bli kompostjord. Da vil frø og planter spre seg.
• Husk å dekke til plantene under transport til gjenbrukstorget, slik at ikke frø sprer seg fra lasten.
• Noen fremmede arter, som parkslirekne, krever spesiell teknikk for å fjerne, og du kan behøve assistanse. Ta kontakt med kommunen om du er usikker.
• Det er vanskelig å vite hva som er fremmede arter med stor fare for spredning. Er du usikker, så kast alltid i restavfallet, ikke med hageavfall.

Her leser du mer om hvordan du skal levere hageavfall og fremmede arter i Selbu: 

Innherred Renovasjon

(Velg Selbu fra menyen)

​

Lupin

Høyreiste planter med mange blomster, finnes i ulike farger. Dersom du har lupin på din eiendom, bør de lukes bort, slik at de ikke får spredt seg. Slås de mens de er tidlig i blomst, kan de bare ligge og visne på bakken. Dersom de er i ferd med å danne belger med frø, så må de legges i sekker som leveres som restavfall til gjenbrukstorget (gratis). Har du plass i restavfallsdunken hjemme, så er det også mulig. (Ikke i dunken for matavfall!)

Frø kan leve i over 20 år i bakken, og kan bare ødelegges med varme (som damp; Heatweed) eller ved å destruere hele jordlaget med frø, men med tålmodighet og jevnlig luking vil alt bli borte over tid.

Slirekne

Disse finnes i flere varianter (parkslirekne, kjempeslirekne, hybridslirekne). Her må man benytte riktig metode for bekjempelse, fordi de kan begynne å vokse fra hver eneste lille flis som ligger igjen på bakken. De kan bekjempes ved å kuttes ned og levere avfallet til gjenbrukstorget, men etterpå må bakken tildekkes med duk, eller at etterveksten sprøytes med RoundUp (august, når nye skudd er 0,75-1,5 m høye).  Avkapp kan også brennes, men pass på at absolutt alt blir brent. Tørking på bakken er også mulig, men det er viktig at det kontrolleres jevnlig for skudd, og ikke spres med vinden.

Husk at sprøyting av plantegift nær vann kan være søknadspliktig hos Mattilsynet. Les om avstandskravet på etiketten. Om det ikke står oppgitt, er grensen tre meter.

Faktaark:
FAGUS - Faktaark - Parkslirekne 2020
NIBIO Plantevernleksikonet - Faktaark parkslirekne 
Artsdatabanken - Faktaark parkslirekne

Parkslirekne Erik Brenna Parkslirekne Erik Brenna

Kjempespringfrø

Kan slås og tørke på bakken, om de tas tidlig i blomstringen. All gjenvekst må fjernes utover sommeren (f.eks. hver 3-4. uke), og tiltaket må gjentas årlig til alt er borte. Det må ikke være frø på planten når den slås. Har det blitt frø, er det best å vente til neste sommer.

Kjempespringfrø Erik Brenna Kjempespringfrø Erik Brenna

Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Finnes ofte langs veier, men må ikke forveksles med naturlige arter som ligner (f.eks. hundekjeks, kvann, sibirbjørnekjeks). Kan danne store kratt i tre meters høyde. Kjempebjørnekjeks er giftig, og saft på bar hud kan gjøre deg meget alvorlig solbrent etterpå. Bekjempes ved å fjerne helt, inkludert rotsystemet, og/eller sprøyting. Som midlertidig løsning kan videre spredning unngås ved å kun kutte av blomstene, legge i søppelsekker og levere disse til mottak.

Det er ikke lenger noen kjente forekomster i Selbu i 2022. Ser du noen veldig store planter som ligner hundekjeks, men som også har store blader, så tips gjerne kommunen.

Rynkerose

Disse kan være store busker og kratt som må fjernes i sin helhet ved å klippe helt ned flere ganger i sesongen og over flere år, til alt er borte. Merk at rynkerose kan være litt vanskelig å skille fra andre typer roser, slik at du ikke bekjemper feil art. De skilles ved at rynkerose har dype furer i bladene (rynker), og at nypene er bredere enn de er lange. Nyper kan spres med fugler, slik at det kan vokse opp store kratt langt fra hagen de kom fra.

Fagerfredløs

Grønn stengel med mange gule små klokker. Nytter ikke å luke, da de knekker ved roten. Fagerfredløs må graves opp eller tildekkes. Større forekomster kan også bekjempes med plantevernmidler i områder med ikke-sårbar natur.

Hundekjeks (ikke fremmed art)

Hundekjeks regnes ikke som fremmed art, men skaper også problemer for landbruket og hageeiere.

Det første du må gjøre, er å forsikre deg om at det faktisk er hundekjeks. Det finnes mange hvite skjermplanter som ligner, og noen er meget giftige, som selsnepe/giftkjeks og kjempebjørnekjeks (gir brannsår). Andre arter er ikke noe problem, og bør få leve videre.

Beste tips mot hundekjeks er å slå/kutte dem når de er veldig små, tidlig på våren, for da danner de ikke nye sideskudd fra roten. Du kan også luke ved å dra opp roten, som gjerne løsner lett etter regnvær, når jorden er løsere. Den dør vanligvis om du får opp 5 cm av roten. Om planten knekker av over roten, får den nye skudd, men den blir uansett svekket om du gjentar dette. Har de rukket å få blomst, bør du kutte av denne, eller forsøke å fjerne hele planten. Har den allerede fått frø, så kan du klippe av forsiktig og legge i pose, slik at ikke så mange av frøene løsner.

Rot og frø må destrueres (restavfall eller brennes), mens blomst (uten frø) og resten av planten kan deponeres/komposteres. 

Andre arter?

Ønsker du beskrivelse og tips om andre fremmede arter, så ta gjerne kontakt med kommunen.

​

Selbu kommune forsøker å følge opp egne, offentlige eiendommer, og oppfordrer også den enkelte grunneier om å gjøre det samme. For å klare å fjerne mest mulig av disse «uønskede artene» trengs det en felles innsats for å lykkes. Felles for de fleste av disse artene er at de sprer seg lett og på flere ulike vis. Det er viktig å begrense utbredelsen på et tidlig stadium, for det ventes at slike arter i fremtiden blir et økende samfunnsproblem og føre til store kostnader. Blant annet kan de true matproduksjonen.

Finner du en fremmed art?

Hvis du finner en fremmed art, er det flott om du kan registrere den selv, eller melde fra til kommunen. For å kartlegge utbredelse og evt. gjennomføre tiltak mot fremmede arter er det viktig at nye lokaliteter i naturen, blir lagt inn i Artsobservasjoner. Dette kan også miljøansvarlig i kommunen hjelpe deg med. Mange har kontroll på de fremmede artene som vokser i egen hage, men begynner det å spre seg ut i naturen, er det viktig å stanse dette, og gjerne registrere disse også.

Artsobservasjoner

Bekjempelse

Hvilken bekjempelsesmåte som er aktuell, avhenger av art, tidspunkt i vekstsesongen og omfang. Tiltak må ofte gjentas over flere år for å lykkes. Noe du kan gjøre selv, er å sjekke rundt der du bor. Ta kontakt med kommunen for råd og tips! Det hender det pågår prosjekter som gjør det mulig for deg å få litt hjelp også.

Landbruk

Er du bonde, kan du også søke om RMP og andre tilskudd for å få fjernet fremmede arter fra jordbruksområder eller skogen. Ta kontakt med kommunen for å høre om mulighetene for kommende sesong. Det kan være en fordel å samarbeide, slik at flere søker samtidig, og benytter de samme til å utføre arbeidet, gjerne i samarbeid med kommunen.

Her kan du finne mer informasjon om tiltak og bekjempelsesmetoder for ulike fremmede arter:

”Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter” (PDF, 866 kB)

Sør-Trøndelags handlingsplan for fremmede arter

Fylkesmannens informasjonsbrosjyre om fremmed arter

Nasjonal tiltaksplan mot fremmede arter

Handlingsplaner og annen info fra Fylkesmannen i Trøndelag

Faktaark fra Fagus 

Hageselskapet

Plantevernleksikonet, 

Sabima 

Miljødirektoratet

Se også:

​Veileder for massehåndtering og fremmed arter 

1. januar 2016 trådte en ny nasjonal forskrift i kraft:

Forskrift om fremmede organismer

Denne forskriften gjør det forbudt å innføre, sette ut og omsette fremmed arter. Blant dem er velkjente planter som parkslirekne, kanadagullris, kjempespringfrø, gullregn, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, høstberberis, prydstorklokke, sølvarve, hagelupin, gravmyrt og rynkerose. Blant dem er velkjente planter som parkslirekne, kanadagullris, kjempespringfrø, gullregn, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, høstberberis, prydstorklokke, sølvarve, hagelupin, gravmyrt og rynkerose.

Både bedrifter og private hageeiere har aktsomhetsplikt i forhold til fremmed arter. For eksempel har alle ansvar for ikke å bidra til spredning av skadelige arter og ikke bruke arter i hager eller grøntanlegg som kan være skadelige for naturmiljøet. Ved håndtering av fremmede arter og tiltak i områder der det finnes slike arter må det tas nødvendige forsiktighetsregler. Dumping av hageavfall i naturen er ulovlig, avfall med fremmed arter må leveres slik at det går til forbrenning.

Det er også en egen for treplanting:

Forskrift om utplanting av fremmede treslag