Selbu Bygdemuseum holder til i Selbu gamle prestegård som ligger i Selbu sentrum, like ved Selbu kirke. Her finner du bl.a. den gamle kommunestyresalen med veggmalerier av kunstneren Bjarne Rise fra Oppdal, det gamle prestekontoret, mineralutstilling, kvernsteinutstilling, utstilling av tekstilredskaper, strikkeutstillingen, tekstilutstilling - drakt og åklær, skomaker og skredderutstilling, musikkrom, utvandrerutstilling, redskapsutstilling. I tilknytning til anlegget finnes også Bonstuggu, innredet som en eldre skolestue med inventar fra flere eldre skoler i Selbu.
Deler av samlingene, blant annet strikkeutstillinga, er plassert i 2. etasje, og tilgjengeligheten er dessverre ikke tilfredsstillende for rullestolbrukere eller for de som er dårlig til beins. Bygningen har ikke heis.
Billettprisene i åpningstiden inkluderer guide.
Åpningstider sommeren 2023:
Selbu Bygdemuseum holder åpent hver dag fra kl 11.00 - 16.00, i perioden f.o.m. søndag 18. juni – til og med søndag 20.august
Tlf. 40436795
Besøksadresse:
Selbu gamle prestegård,
Gjelbakken 16, 7580 Selbu
Bestilling av omvisning utenom åpningstid:
Ta kontakt med museumsguide Solveig Borseth
Tlf. 908 92 415
E-post: jborseth@online.no
Utstillinger i 1. etasje:
Inngangspartiet rommer en eldre landhandel fra mellomkrigstiden. Vareutvalget kommer fra flere nedlagte handelsforretninger i bygda. Den lysegrønne disken har tidligere stått på butikken til Mons Kallar. Grisehalekrokene i taket er visstnok til en turninnretning for presten Rosenvinge som likte å holde seg i form. Han fikk 18 barn.
Den gamle kommunestyresalen
Den gamle kommunestyresalen er smykket med veggmalerier av kunstneren Bjarne Rise fra Oppdal. Maleriene gir et representativt bilde av bygdas ulike næringsveier og dagligliv. Som forbilder til sine figurer har maleren brukt levende modeller fra bygda. Bjarne Rise (1904-1984) er kjent som Norges første surrealistiske maler. Utsmykningen i kommunestyresalen er imidlertid et ungdomsarbeid fra 1928. Maleriene føyer seg inn i rekken av mellomkrigstidens betydelige utsmykninger som satte arbeidet og arbeideren i fokus.
Les mer om Bjarne Rise og veggmaleriene. (PDF, 196 kB)
Prestekontoret
Her var opprinnelig prestens kontor og rommet er innredet som kontor/stue. Prestekjole, pipekrage og pipejern har tilhørt en av prestene. Skriveskapet har opprinnelig tilhørt Paul Birch.
På veggen over pianoet henger sølvkransen til lærer Ole Ingebrigtsen Sesseng som døde i 1914. Han var 1 ½ år butikkbetjent hos handelsmann Fr. Birch og arbeidet siden 1868 som lærer i Selbu. Fra 1901 var han også ansatt som kirkesanger ved kapellkirken på Høiby. Han var også medlem av herredsstyret i 4 år (1886-1889).
Sølvkranser var en vanlig begravelsesskikk rundt århundreskiftet. De bestod gjerne av laurbær- og eikekvister bundet sammen med en sløyfe med et kors inni. Kransene var ofte montert på en pute og noen var montert i en glasskasse for å bli satt ut på kirkegården. Sølvkransene var kostbare og ble som regel gitt til øvrighetspersoner. I museumssammenheng er sølvkranser relativt sjeldne, men Selbu Bygdemuseum har 6 slike kranser i sine samlinger.
Les artikkel "Sølvkranser, en sjelden gjenstandstype" (PDF, 288 kB)
Forgangen til prestekontoret
Forgangen til prestekontoret var tidligere venterom for de som hadde ærend til presten. I dag brukes rommet til utstilling av diverse utstyr for ridning og kjøring: Bogtrær, seler, høvrer, bissel, hestebjeller, spiss-slede og hundepelser. Den ene pelsen har fór av blokktrykk på hjemmevevd, farga ullstoff. Det er også utstilt både kløvsaler og damesaler.
En spinnemaskin er av lokal opprinnelse og sikkert den eneste i sitt slag. Maskinen ble brukt til fabrikasjon av krøllhårsåler – innleggssåler til støvler. Sålene ble laget av taggel (hår) fra kurompa. i Selbu var det storproduksjon av slike såler under siste verdenskrig - hovednæring for noen få og attåtnæring for hjemmeværende husmødre. Maskinen er tegnet av Olaus Lille-Evjen og forarbeidet av John Renå (Øverbygda).
På den ene veggen er det utstilt ski og staver. Over døra henger skiene som Oddmund Morseth brukte da han ble skutt av tyskerne i 1943. Det er tydelig sår etter kuler og den ene tuppen er skutt vekk. Den andre skien har et kors innskåret under tuppen.
I vindfanget er utstilt diverse utstyr og redskaper: River, ljå, sigder, sålaup og kjørhel (til å binde fast dyre med ute). Her kan også ses et knippe med emner til rivetinner. Tinnene ble smidd av Hegg fordi treverket var så sterkt.
Mineralutstilling
Mineralutstillingen er en av landets største private steinsamlinger fra 1800-tallet. Samlingen er gitt til museet av en av bygdas store foregangsmenn og ildsjeler - Paul Birch. Samlingen inneholder et representativt utvalg av lokale og utenlandske mineraler, bla. en egen samling mineraler fra Grønland samt et betydelig antall spesielle marleiker/leirsteiner fra Selbusjøen. Paul Birch var en sentral skikkelse i det kulturelle livet i Selbu. En glødende bygdepatriot og aktiv på mange områder, som samler og museumsmann. Steinsamlingen er oppdatert og fremstår i dag på en ny og moderne måte i eget nyoppusset rom ved Bygdemuseet. Ny i 2023
Kvernsteinutstilling
I over 300 år (ca. 1600-1916) hadde Selbu en omfattende kvernsteinsindustri som i vintermånedene kunne sysselsette opptil 300 mann samtidig. Bygda eksporterte kvernstein av utmerket kvalitet til fjern og nær. Produkter og gjenstander fra prosessen er utstilt på museet. Her er diverse redskaper og verktøy som ble brukt i brytnings- og bearbeidningsprosessen: Kompåss (passere), sandragingsutstyr, øyehammer, sladderhank, kruttmål, matfjøl etc.
Les mer om kvernsteinsindustrien i Selbu. (PDF, 270 kB) og det nasjonale kulturminneprosjektet i Selbufjellene, kartleggingen av kvernsteinsbruddene. Kvennfjellet i Selbu (PDF, 14 MB).
Kjøkken (erstattet av butikken Selbu Husflidscentral)
Det store prestegårdskjøkkenet rommer diverse kjøkkenutstyr fra ulike epoker. Her er kaffebrenner til å brenne råkaffe, diverse former med ulikt mønster til hvit og brun ost, smør og puddinger, melkesil med silduk av ku- og kalvehaler, ostepinner med bokstavmerker i endene som ble brukt til å merke ostene, rompekjele med forlenget bunn til å sette ned i ovnen etc. Her er også et vaffeljern skåret i kleberstein. Diverse eldre drikkekar og beningskurver og tallerkener i tre er samlet på ene veggen.
Gryteklututstilling
Sommeren 2007 åpnet en større gryteklututstilling på prestegårdskjøkkenet i Selbu Bygdemuseum. Utstillingen har alle varianter av heklede og strikkede former og fasonger i ulike fargevalører. Målsettingen med utstillingen var å sette fokus på en gjenstandstype som ikke har hatt særlig prioritet som innsamlings- eller utstillingsobjekt i museumssammenheng. En annen viktig målsetting var å starte et innsamlingsarbeid av grytekluter til Selbu Bygdemuseum. Våren 2007 fikk nemlig Selbu Bygdemuseum en gave fra kunstneren Ellinor Flor – en gryteklutkjole med tittelen ”Hun rørte i gryten og nynnet så glad”. Kjolen er utstilt på prestegårdskjøkkenet.
Utstillinger i 2. etasje:
Utstilling av tekstilredskaper
Når man går opp trappa til 2. etasje, kommer man opp i et stort og pent rom. Utstillingen her fokuserer på utstyr og redskaper til tekstilbearbeiding. I en egen avdeling med linredskaper kan man se ulike typer av bråk, klubbe, strykam, garmer og hekler. Her er også utstilt lingarn fra ulike deler av bearbeidningsprosessen, grovt og fint.
En mindre samling trykkblokker forteller at det tidligere har vært flere fargerier som har drevet med tøytrykk i bygda. Tekstilsamlingen inneholder flere bordduker av lokal opprinnelse. Kvinnebunaden i Selbu har blokktrykk på vesten, men denne trykkblokken er oppbevart på Trøndelag Folkemuseum.
Les mer om kvinnebunaden i Selbu (PDF, 2 MB).
Den største redskapsutstillingen er knyttet til foredling av ull - til strikking og veving. Sauesakser, karder, kardebenk, rokk, garnvinde og hespetre viser bl.a. prosessen fra saueskinn til ferdig garn. De ulike kurvene inneholder ull i ulike stadier i kardingen. Utstillingen leder inn til strikkeutstillingen. Her er også utstilt håndtein, snellegrind og flere nøstepinner.
Strikkeutstilling
Strikkeutstillingen viser selbustrikkingas historie fra midten av 1800-tallet og fram til i dag. Her er utstilt over 350 strikkede gjenstander og utstillingen er rikt illustrert med fotografier av lokale produsenter.
Utstillingen er bygd opp tidskronologisk og tematisk. Besøkende kan bla. oppleve Selbu Husflidscentral AS anno 1935, en eldre strikkemaskinpark fra begynnelsen av 1900-tallet samt utdrag fra skisportens motetrender.
Bryllupstradisjonene er viet et eget rom.
Selv om utstillingen i hovedsak er konsentrert om selbustrikkinga så viser den også strikkeplagg fra andre deler av landet, eks. Setesdalskofte, Mariusgenser, Hadelandsvotter og votter fra Sør-Varanger.
I utstillingen er det også innredet et studie/arbeidsrom hvor besøkende kan fordype seg i faglitteratur, mønsterbøker, ulike lokale strikkehistoriske fotosamlinger samt utprøve ulike strikketeknikker.
Besøk strikkeutstilingen (PDF, 3 MB).
En spesiell type skillbragdsåklær blir i Selbu kalt Selbuåkle eller Emstadåkle. Dattera til Marit Emstad, selbustrikkingas mor, het Mali Emstad eller ”Vevar-Mali” som hun også ble kalt. Hun var en ypperlig veverske og etter tradisjonen er det hun som skal hun ha begynt å veve skillbragdsmønster med Skjænnrosa/åttebladsrosa som dekor.
Mali Emstad var også en ypperlig kunstveverske og det gikk gjetord om hennes vevnader. Hun har bl.a. vevd tapeter for konsul Jensen på Grilstad gård ved Trondheim før besøket av keiser Wilhelm II. I utstillingen kan man se hennes tyskimporterte sjakardmaskin som ble brukt i tillegg til vevstolen.
Drakttradisjonene i Selbu har lange røtter og tekstilsamlingen kan oppvise mange plagg til begge kjønn i ulike materialer: Pels, skinn, vadmel, linlerret, strie, ull og bomull. De fleste stoffene er hjemmevevde, men noen er også importerte. Etterbehandlingen kunne være stamping, persing, kosting og farging.
Av utstilte plagg, under- og ytterklær, kan man se: Trøyer med og uten ermer, stakker, forklær, luer, sjal, vester, lange og korte jakker, jakker med polkafasong og frakker.
Skomaker, skredder
Skomakeren har fått et eget utstillingshjørne. Skomakerverkstedet, benk og utstyr, er etter Tomas Anderssen Sørliaas (1888-1970). Skomakermaskina er etter skomakeren Sivert Eggen (1877-1958) fra Eggaodden i Sjøbygda. Her er lester til å forme læret, kjerringkjeften ble brukt til stramming, krammelen holdt fast læret under syinga og klubba mykte opp læret.
I skredderavdelingen er flere av bygdas eldste symaskiner utstilt, både den eldste og nest eldste. Den nest eldste symaskina er etter Karoline Rønsberg (f.1897) og denne ble laget av en selbygg med den eldste maskina som modell. Ellers er utstilt diverse strykejern, løslommelåser, spenner og knapper.
Musikkrom
I musikkrommet er det stilt ut mange typer ulike instrumenter som vitner om bygdas lange og sterke musikktradisjoner. Tre av orglene er hjemmelaget i Selbu. Det største orgelet laget Sivert Brudal (187-1959) da han var 18 år gammel. De to mindre er laget av Kristen Johnsen Lien (1872-1946). Selbus eldste musikkinstrument er en langeleik som er utstilt på Ringve Museum i Trondheim.
Ellers er stilt ut to eldre krigstrommer, flere salmodikon, sitter og en fiolin laget av selbyggen Trygve Høyås under siste verdenskrig. Musikkhistorien er rikt illustrert med fotografier fra bygdas korpshistorie og mange trekkspillvirituoser som har underholdt bygdas befolkning i eldre og nyere tid.
Utvandrerutstilling
Selbu var en av de bygdene som hadde størst utvandring til Amerika i forhold til folketallet. I alt utvandret 2300 mennesker fra Selbu og Tydal. De første dro allerede på 1850-tallet, og utstillingen forteller om livet og livsoppholdet i ”Junaiten”. Næringsveiene var i hovedsak jordbruk og skogbruk, men noen få selbygger prøvde også lykken som gullgravere. De fleste utvandrerne ble værende i Amerika, men det var også noen som kom tilbake til gamlelandet.
Foreningen ”Sons of Norway”, ble stiftet 1895. Seks av atten stiftere kom fra Selbu.
En av de mest beryktede utvandrerne fra Selbu, massemordersken Belle Gunnes, er ikke viet plass i utstillingen.
Redskapsutstilling
Rett over gangen for musikkrommet er et avlangt, smalt rom hvor det eldste gulvet i prestegårdslåna er bevart. På veggene henger redskaper og utstyr fra ulike yrker.
Snekkeryrket er representert med hjemmelagde høvler til ulike formål, stemjern, bor etc. Sager, økser og diverse jern forteller også om virke i skog og mark. Her er også utstilt diverse smedutstyr.
Skimuseum
Historie og utstyr fra Selbu utstilt i Bonstuggo, et av de eldre husene på museumstunet.Utstillingen er produsert i samarbeid med idrettslagene i Selbu, og er en smakebit av det som senere skal bli Selbu Skimuseum. Ny 2023.
Bonstuggu og stabbur (erstattet av skimuseum)
Bonstuggu er et mindre tømmerhus som står på tunet til Selbu Bygdemuseum. Bygningen fungerte tidligere som servicebygg til kirka. Her kunne langveisfarende få seg litt varme i kroppen mens de spiste nista si. Huset fungerte også som omkledningsrom for brudepar og dåpsbarn. Etter begravelser ble det holdt minnesamvær her.
Bonstuggu har også i mange år vært brukt til konfirmantforberedelser og i denne forbindelse har konfirmantene skrevet sine navn på veggene. Samtlige rosa vegger er fulle av navn og vi kan vel i dag si at dette er bygdas første og eldste grafittiutsmykning.
Det største rommet er i dag innredet som en eldre skolestue med inventar fra flere eldre skoler i Selbu. En stor samling skoleplansjer kommer fra Mebonden skole. Bonstuggu rommer også eldre kirkeinventar og originalt takpanel fra Selbu kirke.
Kirkedøra fra Børdalen kapell er også utstilt.
Bak våningshuset, under to store lerketrær står et stabbur som opprinnelig har tilhørt gården. Stabburet sto tidligere mellom våningshuset og kirka. Det fungerer i dag som magasin.