Kapittel 12 i forurensningsforskriften, mindre enn 50 pe.

Veiledning for etablering og oppgradering

For spredt bebyggelse og fritidsboliger vil private avløpsløsninger ofte være nødvendig, og en god løsning, der det er for stor avstand til kommunalt avløpsnett. Kommunen planlegger ut fra at alle fritidsboliger før eller siden velger såkalt høystandard, med innlagt strøm og vann, samt tilhørende utslipp, slik man ser er vanlig utvikling mange steder. Før du vurderer å etablere eller skifte ut ditt eget renseanlegg, bør du undersøke med kommunen og et firma eller en entreprenør (rørlegger, anleggsmaskineier e.l.) om det er mulig og rimeligere å koble deg til offentlig avløpsnett, spesielt i sentrumsnære områder.

Til deg som er eier av hus eller fritidsbolig:

Du benytter et firma til å søke for deg, og lede deg gjennom prosessen. Lokale rørleggerfirma og entreprenører kjenner godt til regelverket og rutinene. Denne siden inneholder informasjon og veiledning som derfor er mest egnet for fagkyndige, men du er også velkommen til å lese dette, og kontakte kommunen for spørsmål før du begynner.

Skal du kun etablere tett tank for kloakk (svartvann), og ikke ha utslipp av vaskevann (gråvann), kan du også søke som selvbygger, uten assistanse fra fagkyndig/firma.

Husk å sette av nok tid!
Prosessen tar alltid mer tid enn bare den fastsatte saksbehandlingstiden til kommunen. Slike tiltak forutsetter f.eks. avklaringer etter reguleringsplan eller andre kommunale planer. Tidvis ser man at området mangler vann- og avløpsplan, og utslippssøknaden kan ikke behandles før den er utredet, skrevet og godkjent. Også rørlegger/ingeniør/prosjekterende behøver tid til sine vurderinger, partsvarslingen kan ta fire uker, det kan være ventetid på utføring eller levering av avløpsanlegg, det må settes av tid til oppstartsmøte med kommunen, og eventuelle avklaringer ved ufullstendig søknad.

Anbefalt fremgangsmåte:

Forurensningsforskriften kapittel 13, 50 - 1999 pe

Veiledning for etablering og oppgradering

Hva er et mellomstort utslipp?

For tettbebyggelser med utslipp i størrelsesorden fra og med 50 pe og mindre enn 2000 pe, behandles søknaden etter kapittel 13 i forurensningsforskriften.

1 pe (personekvivalent) er normalt forbruk av vann for 1 person, og utgjør 200 liter per døgn. En normal bolig eller fritidsbolig/hytte har utslipp på minst 5 pe, men det kan være mer. For større bygge-/boligfelt skal det faktiske vannforbruket/utslippet beregnes og begrunnes nærmere, for å finne en mest mulig korrekt dimensjonering på renseanlegget.

Definisjonen av tettbebyggelse står i forurensningsforskriften § 11-3:

k.            Tettbebyggelse: En samling hus der avstanden mellom husene ikke er mer enn 50 meter. For større bygninger, herunder blokker, kontorer, lager, industribygg og idrettsanlegg, kan avstanden være opptil 200 meter til ett av husene i hussamlingen. Hussamlinger med minst fem bygninger, som ligger mindre enn 400 meter utenfor avgrensningen i første og andre punktum, skal inngå i tettbebyggelsen. Avgrensningen av tettbebyggelse er uavhengig av kommune- og fylkesgrenser.
               Dersom avløpsvann fra to eller flere tettbebyggelser, som nevnt i første ledd, samles opp og føres til ett felles renseanlegg eller utslippssted, regnes tettbebyggelsene som én tettbebyggelse.

Hvem skal eie renseanlegget?

Vann- og avløpsloven gjelder for anlegg etter kapittel 13 i forurensningsforskriften. Det betyr at det skal vurderes om kommunen skal eie og drive anlegget. For private initiativ der avløpet etableres utenfor rekkevidde for eksisterende offentlig avløpsnett, eller ved for store kostnader for tilknytning til offentlig avløpsnett, vil kommunen normalt ikke overta anlegget. Om kommunen skal eie og drifte, må det avklares tidlig i prosessen, og kommunen må være med på planleggingen. For deg som ønsker å tilby å bygge et renseanlegg for et hytte- eller boligfelt du eier/disponerer, må du merke deg følgende fra denne lovens § 2: "Nye anlegg etter første ledd skal organiserast som andelslag eigd av brukarane. Kommunen avgjer om det elles skal stillast særlege vilkår for løyvet."

Høring

Ved søknad om utslipp blir søknaden også alltid behandlet som søknad om tiltak i henhold til plan- og bygningsloven, § 20-1. Det er derfor vesentlig at naboer og berørte brukerinteresser blir varslet så tidlig som mulig i forbindelse med søknaden. Ved søknad om større utslipp/avløpsplaner (kapittel 13 i forurensningsforskriften) skal det innhentes uttalelse fra en større gruppe brukere, interessenter, offentlige myndigheter osv. I tillegg skal søknaden legges ut til offentlig ettersyn. Omfang fremgår av søknadsskjemaet med veiledning. 

I praksis krever kommunen at det skal gjennomføres høring og offentlig ettersyn. Ansvarlig søker har ansvar for å gjennomføre denne høringen. Se også punkt 2 nedenfor.

Hvor lang tid tar det?

Har du allerede en godkjent reguleringsplan og VA-plan som er i tråd med dine ønsker om renseanlegg, bør du kontakte kommunen minst 3-4 måneder før du ønsker å ha en utslippstillatelse i hånden. Gjerne enda tidligere, i tilfelle du møter på utfordringer og forsinkelser.

1 - Oppstartsmøte: 

• Du bør alltid be om et møte med kommunen før du setter i gang, for å avklare hvordan du søker og hva som er aktuelt for ditt område. Det må også tidlig avklares dersom en vil etablere et kommunalt vann-, avløps- og renseanlegg. En telefon kan raskt avklare et "nei" fra kommunen, men hvis det er aktuelt for kommunen å svare "ja", må du sette av tid til å avholde et møte. Beregn et par uker til å finne møtetidspunkt, gjennomføre møte og komme til en konklusjon.

2 - Begrenset høring:

• Kontakt kommunen før du sender ut søknaden på begrenset høring for å varsle parter og andre som kan bli særlig berørt av saken, herunder relevante sektormyndigheter. Slik kan du unngå feil, og kommunen har siste ord om hvem som skal varsles. Kommunen kan behøve noen dager til å sjekke dette, avhengig av øvrig saksmengde. Ufullstendige søknader og høringer blir avvist og sendt i retur. Vesentlige feil og endringer i søknaden kan kreve ny høring, og forsinke saken med mer enn fire uker.
• Er du sikker på at søknaden og høringspartene er i orden, holder det å sende kopi av varselet til kommunen samtidig som du sender søknaden på høring. Ved mangler, kan kommunen be om tilleggsopplysninger og avklaringer, samt at flere parter skal varsles. Dette kan forsinke saken med mer enn fire uker, hvis det blir nødvendig med ny høring.
• Selve høringen skal ha frist på minst fire uker. I ferietid o.l. kan det gis noe mer tid, og høringsparter kan også søke om utsatt frist.
• Husk også å beregne en ukes tid til postgang ved utsending til parter/høring.
• Uttalelsene skal imidlertid komme til søker innen fristen på fire uker.
• Se flere detaljer og krav i forurensningsforskriften §§ 13-4 og 13-5.

3 - Innsending til kommunen

• Deretter sender du søknaden til kommunen. Sender du per post må du beregne en ukes tid til postgang.
• Når alle høringssvarene er kommet inn, skal kommunen gjennomgå disse. Det kan være behov for ytterligere avklaringer med søker. Først når alt dette er i orden er søknaden klar til å behandles.
• Saksbehandlingstiden er inntil seks uker når fullstendig søknad foreligger etter høringen.
• Kommunen kan ved behov varsle om forsinket saksbehandling, av forskjellige årsaker, men dette har du klagemulighet på. Søker og kommunen kan også i enkelte tilfeller gjensidig bli enige om å avvente saksbehandlingen.

4 - Mulige forsinkelser

• Det er i mange tilfeller krav om vann- og avløpsplan før du kan få utslippstillatelse. Behandling av manglende VA-plan kan forsinke saken med flere måneder (tid for fagkyndig til å utrede og skrive, samt seks til tolv uker saksbehandling). Les om VA-plan i neste knapp på denne siden.
• Det kan ha blitt utført byggearbeider og arealendringer i planområdet som ikke er godkjent etter reguleringsplanen, og som først må avklares. Ny eller endring av reguleringsplan kan ta flere måneder.
• Ta høyde for at nøkkelpersoner kan være utilgjengelige i perioder; både entreprenører/fagfolk, involverte eiere/grunneiere, saksbehandlere i kommunen, og andre. Ferietid, permisjon etc. kan forsinke saken. Beregn også flere uker til dette.
• Husk at anlegg og komponenter kan ha leveringstid, og at eksterne arbeidsfolk kan være utilgjengelige. Kan ta flere uker.
• Når du har fått tillatelsen, kan du også ha behov for noe tid før du er klar til å sette i gang med arbeidet. Ta for eksempel med i beregningene at at vinter og frost kan hindre utføringen selv om søknaden er innvilget. Dette kan ta flere måneder.

Søknad

Gjeldende søknadsskjema (PDF, 69 kB)

En nøytral fagkyndig (ansvarlig søker) skal fylle ut skjemaet. Det kan være vanskelig å vite sikkert om utfyllingen er korrekt, og om all nødvendig informasjon og riktige vedlegg følger med. Vi får sjelden slike søknader, så vi har ikke tilpasset skjemaet til lokale forhold, slik vi har gjort for våre vanligste søknader om små utslipp. For å være sikker på at søknaden blir komplett, sørger du for å ha god dialog med kommunens saksbehandler. Vær forberedt på at saksbehandler kan kontakte deg for avklaringer og tilleggsopplysninger.

Ferdigattest

Når arbeidet er ferdig skal du sende inn en søknad om ferdigattest:

Søknad om ferdigattest, versjon 05.05.2025 (DOTX, 55 kB) (Word-fil, ta kontakt om du behøver annet filformat).

Skjemaet kan brukes for kapittel 13, selv om det er tilpasset kapittel 12. 
Alternativt kan du benytte standard, nasjonalt skjema, men da får du ikke hjelp til å huske alle opplysninger og vedlegg som kreves (nedlasting: Bokmål / Nynorsk).

Finnes det godkjent VA-plan fra før?

Det finnes også både regulerte og uregulerte områder der det er mulig å søke om avløpsanlegg uten å først lage VA-plan, noe som avklares i samtale med kommunen i hver enkelt sak. I noen områder finnes det en VA-plan av nyere dato, og som er i tråd med gjeldende lokal forskrift.

Liste over VA-planer (gyldige i tråd med gjeldende lokal forskrift)

Kreves det ny VA-plan?

Krav om å utarbeide vann- og avløpsplan kan utløses ved første utslipp eller vesentlige økning av utslipp i et område, en sone eller tettbebyggelse. Kompetansen til fagkyndig som utarbeider VA-plan skal dokumenteres, slik som ved søknader om utslipp. Se lokal forskrift under "Lovverk" nedenfor. Hvilke tilfeller som krever VA-plan avhenger av reguleringsbestemmelsene for området, og flere andre faktorer som avklares i samtale med kommunen.

VA-planer behandles administrativt, og behøver heller ikke på høring. De er ikke juridisk bindende, men den faglige utredningen gir gjerne sterke føringer for hva som er mulig å etablere i området.

Anbefalt fremgangsmåte:

1. Kontakt fagkyndig.
   Drøft saken og hvilke løsninger som kan være aktuelle. Lokale entreprenører kjenner ofte både lokal forskrift, kravene og forholdene i kommunen godt, og skal utrede og svare på tekniske og faglige spørsmål. 
2. Snakk gjerne med naboer og andre berørte.
   Dersom det må utarbeides VA-plan, så snakk gjerne både tidlig og underveis med eventuell grunneier for området og nærmeste eiendommer. Spør om de har planer for avløp og utslipp de neste årene. De kan ha egne ønsker og innspill til en VA-plan, men du står likevel fritt til å levere ditt eget forslag. Dere drøfter også finansiering/kostnader, noe som er utenfor kommunens ansvarsfelt.
3. Kontakt kommunen.
   Før dere skriver søknad og forslag til VA-plan, kontakter dere kommunen for å avklare kompetansekravet og viktige spørsmål. Kommunen veileder om søknadsprosessen, lovverket, eksisterende arealplaner og reguleringer m.m., men har ikke samme fagkompetansen som fagkyndige som prosjekterer og utreder.
4. Send inn søknad med ditt forslag til VA-plan.
   Fagkyndig benytter mal for VA-plan og følgebrev (se nedenfor). Det er ikke obligatorisk å bruke disse filene, men det er til stor hjelp og nytte for både fagkyndig søker og saksbehandler. Dersom det samtidig utredes reguleringsplan, kan VA-plan leveres som vedlegg til denne, men den behandles likevel i en separat prosess og av en annen saksbehandler.
5. Send inn søknad om utslippstillatelse.
   VA-planen inneholder mange av vurderingene du behøver i utslippssøknaden, og forenkler derfor denne. Det er likevel mulig å sende inn utslippssøknaden samtidig med VA-planen, spesielt om kommunen har gitt signaler om at VA-planen virker realistisk og god. Da kan kommunen se over den, og gi tilbakemeldinger ved mangler, slik at du kan spare tid. Den formelle saksbehandlingstiden på seks uker for utslippssøknaden løper imidlertid først når VA-planen er godkjent, og søknaden regnes som komplett.
6. Dispensasjoner
   Hvis det er nødvendig med dispensasjoner og/eller høring til sektorinteresser, kan saksbehandlingstiden bli forlenget til 12 uker.

Her kan du laste ned en mal for VA-plan. Den er laget spesielt for tette tanker for svartvann (kloakk) med gråvannsutslipp (vaskevann), men kan gjerne med litt tilpasning brukes som mal også for løsninger som minirenseanlegg og infiltrasjonsanlegg. Det er viktig å bruke nyeste versjon, som legges ut fortløpende her:

Mal for VA-plan - Word - sist endret 2023-05-31 (DOCX, 2 MB) 

Mal følgebrev til VA-plan - Word - sist endret 2023-05-31 (DOCX, 20 kB)

Filen er lagt ut i redigerbar Word-fil. Ta kontakt om du ønsker filen i et annet format.

Siste endringer i malen:

31.05.2023: Noen justeringer fra forrige utgave.

24. april 2023: Større revisjon. Veiledning er flyttet til merknader i margen. Det er satt inn tabeller for utfylling. En større andel tekst er ferdig skrevet på forhånd, og skal ikke endres, mens annet krever søkers egne faglige vurderinger.

20. april 2022: Ryddet og litt kortere, men noenlunde samme innhold. Noen flere påminnelser om krav etter lokal forskrift, blant annet hva planen skal inneholde av utredninger for ulike typer anlegg.

6. oktober 2021: Avsnitt om krav til drikkevannskvalitet, og tilstrekkelige vurderinger rundt sikring og sonering av områder for drikkevann og områder for avløpsvann o.a. Her må søker også legge inn et nytt kart.

2. desember 2020: Tydeligere tekst om størrelse på tett tank og type toalett under bestemmelser (5.3) og krav (6.3).

2. oktober 2020: Åpning for vannbesparende toalett inntil 2,3 liter vannforbruk, tilsvarende 2,5 liter væske/avfall til tett tank, og endring i henhold til stryking av forskriftens kommentaren til § 5: "Formålet er at den slammengden som skal tømmes med tømmebil ikke skal avvike mengden ved andre avløpsløsninger."

30. juli 2020: Spørsmål om grunneiers kontaktinformasjon, vurderinger av adkomst for tømmebil i området, avstandskrav til eiendomsgrenser og vannkilder, samt noen redaksjonelle endringer.

Ta gjerne kontakt med kommunen angående søknad om olje- og fettavskillere. Det er søknadspliktig å etablere slike både tilknyttet privat og kommunalt avløpsnett/-anlegg.

Benytt standard søknadsskjema hentet fra Miljødirektoratet (Kommuneveilederen):

Søknadsskjema for oljeutskiller (DOCX, 34 kB)

For privat avløpsanlegg

Etablering av fettutskiller behandles som en del av det øvrige avløpsanlegget. Dersom du allerede har avløpsanlegg, men skal øke påslippet av fettholdig avløpsvann, kan dette innebære en vesentlig økning eller vesentlig endring av sammensetningen, som kan utløse krav om ny søknad. Ta gjerne kontakt med kommunen for nærmere avklaring i ditt tilfelle.

For påslipp til kommunalt avløpsnett

Viser til det generelle kravet om å installere fettutskiller for virksomhet som har mye fettholdig avløpsvann. Kontakt kommunen for å avklare mulighetene der din virksomhet holder til. 

Generelle krav:

Alle virksomheter med storkjøkken og næringsmiddelindustri skal installere fettutskiller. Det er for å hindre at offentlig og privat ledningsnett går tett på grunn av f.eks. klokakkstopp, tilbakeslag av kloakk og oversvømmelse i kjellere, lukt- og rotteproblemer eller tette pumpestasjoner. 

Virksomheter som normalt må ha fettutskiller er: 

• kantiner
• restauranter
• kafeer, konditorier og bakerier
• cateringvirksomheter
• gatekjøkken, kiosker og hamburgerbarer
• slakterier og kjøttforedlingsbedrifter/røykeri
• matbutikker med ferskvare

Den ansvarlige for virksomheten må sørge for at fettutskilleren er installert, dimensjonert og driftet i henhold til gjeldende standard.

Dette avsnittet er mest for deg som er entreprenør, rørlegger eller på annen måte involvert i en sak som fagkyndig.

Det er også viktig å kjenne til for deg som er i ferd med å velge ut en entreprenør til å etablere renseanlegg for deg.

Hvorfor krav til kompetanse?

Tilstrekkelig kompetanse sikrer godt utført arbeid, hindrer forurensning, og gir gode og komplette søknader som raskere kan behandles og godkjennes.

NIBIO har tilsvarende anbefalinger. Kommunene strammer inn på kompetansekravet fortløpende.

Kort sagt avklares hva som er nødvendig av kompetanse i hvert tilfelle, ved at du ringer kommunen før søknaden sendes inn. Avtal gjerne et planleggingsmøte med involverte parter. Tilstrekkelig kompetanse må dokumenteres.

Lokal forskrift - med forklaringer

Se § 9 om kompetanse her:

Lenke til lokal forskrift

Hva er "tilstrekkelig kompetanse"?

I forskriften står det at man behøver «tilstrekkelig kompetanse». Det avhenger derfor av sak. For eksempel type rensemetode, og lokale forhold (se eksemplene nedenfor). Ofte er kompliserte forhold allerede avklart i en nyere, detaljert VA-plan (vann- og avløpsplan), og søknaden blir da enklere. Da kan det allerede være vurdert at noen typer renseanlegg er utelukket, og det er ferdig vurdert rundt vanskelige grunnforhold, mange hus, drikkevannskilder, badeplasser og annet.

Krav for å søke, prosjektere og utføre

I utgangspunktet stiller forskriften følgende krav, men det avhenger av hvor komplisert saken er, og skal avklares med kommunen før søknaden skrives.

• Ansvarlig prosjekterende:
  • Dokumenterte kunnskaper på høyskolenivå eller tilsvarende, med vekt på vannfaglige emner
• Ansvarlig utførende:
  • Kurs for ADK 1 eller ADKS, og todagerskurs eller tilsvarende om bygging av mindre avløpsrenseanlegg
• Ansvarlig søker:
  • På generelt grunnlag er det også krav om at søknader må skrives av entreprenør/fagkyndig som har sentral godkjenning som ansvarlig søker for alle typer tiltak, tiltaksklasse 1. (Noen unntak som selvbygger - ta kontakt.) (Krav til søknaden og vedlegg finner du ved å klikke på knappene ovenfor.)

Husk at det skal erklæres ansvarsrett for alle i eget skjema (5181 på dibk.no).

Hva betyr "eller tilsvarende"?

«Eller tilsvarende» er understreket her, fordi også annen, tilsvarende kompetanse kan godkjennes, som en «lokal godkjenning». Dette må du drøfte med kommunen på telefon før du starter å skrive en søknad. Det er vanlig å sende inn kursbevis, CV eller et par referanser, helst utslippstillatelser fra andre kommuner, som bekrefter erfaringer og godt utført arbeid.

Hva om vi mangler kompetanse?

For de fleste typer saker er det også mulig å velge en enklere type renseløsning, hvis man mangler kompetanse. F.eks. tett tank for svartvann istedenfor infiltrasjonanlegg for totalavløp, eller å sette ned Biotank istedenfor å lage infiltrasjonsgrøft for gråvann. Stort sett finner man en god løsning.

Mangler man fortsatt noe kompetanse, så er det vanlig å sette bort noen av oppgavene til noen andre som har tilstrekkelig kompetanse. For eksempel prosjektering og skriving av søknad.

Det går stadig kurs som kan gi deg den kompetansen som trengs. Her er en oversikt, oppdatert per 03.06.2022:

• Todagerskurs tilbys tidvis av Norsk Vann. Følg med her.
• 7 dagers kurs ved NIBIO høst 2022 (Ås, sør for Oslo). To samlinger september og november. Påmeldingsfrist: 25.06.2022.
• Kommunene i Trøndelag kan også arrangere kurs avhengig av etterspørselen. Ta gjerne kontakt med kommunen.

Noen eksempler der kompetanse er avgjørende

• Infiltrasjonsanlegg for totalavløp (svart- og gråvann) er blant de mest krevende. Man må gjøre undersøkelser, og begrunne søknaden godt. Da må man kunne ta sikteprøver og infiltrasjonstester, vurdere resultatene av disse, og vise utregningen som gir riktig dimensjonering av anlegget.
• Også store, felles renseanlegg for byggefelt kan være krevende.
• Noen steder er det vanskelig å etablere infiltrasjonsgrøft for gråvann eller fordelingsgrøft for restutslipp fra minirenseanlegg, f.eks. på bart fjell, myr, eller ved plassmangel.
• Noen steder er ikke bekken stor nok til å tåle restutslipp fra minirenseanlegg. Dette må beregnes og vurderes i hvert tilfelle. Kommunen kan hjelpe til noe, og har en veileder. I noen tilfeller kan etterpolering være en løsning.
• Tett tank for svartvann kan kreve egne tiltak for å kunne etableres steder det er flomfare eller høy grunnvannstand.

Denne listen er ikke uttømmende, og kommunen kan vurdere enkeltsaker annerledes i hvert tilfelle, ut fra lokale forhold, kompetanse og andre faktorer.

• Benytt sjekklisten i søknadsskjemaet. Du finner våre veiledere for flere av punktene i neste avsnitt like nedenfor her.
• Skriv gjerne i et eget vedlegg en komplett beskrivelse av hvordan anlegget skal utføres og dine vurderinger og begrunnelser. Bruk gjerne malen vår (se knappen ovenfor).
• For infiltrasjon av totalavløp i stedlige masser skal dimensjonering utføres ved bruk av dimensjoneringsdiagram etter sikteprøve og eventuelt infiltrasjonstest. Det forutsetter nødvendig kompetanse og utstyr.
• For restutslipp fra minirenseanlegg til vannforekomst, skal en dokumentere helårs vannføring. For infiltrasjon til grunnen må en beskrive og begrunne om det lar seg gjennomføre godt nok.
• For vurdering av andre brukerinteresser i området, kan du gjerne fylle ut i følgebrevet, eller bruke eget skjema. Se lenke ovenfor (Vedlegg E).
• Erklæring om ansvarsrett. Eget skjema 5181 på www.dibk.no. Pass på at den som erklærer ansvarsrett har tilstrekkelig kompetanse - se neste punkt. Det skal erklæres ansvarsrett for både søker, prosjekterende og utførende (og eventuelt kontrollerende, hvis det leies inn ekstra fagkyndig for kontroll om utførende mangler noe kompetanse). Har du sentral godkjenning, bekrefter du dette i skjemaet.
• Kompetansekrav for utføring og prosjektering (og utarbeidelse av VA-planer) finner du i lokal forskrift. Dokumentasjon på tilstrekkelig kompetanse skal sendes inn senest sammen med søknad, og helst avklares muntlig med kommunen i startfasen av prosjektet. Dette fordi det kan være et skjønnsspørsmål hva som er "tilstrekkelig" kompetanse, og hva som er tilsvarende "høyskolenivå", samt at kompetansekravet avhenger av lokale forhold og valgt type anlegg. (Se eventuelt også anbefalte dokumentasjonskrav fra NIBIO for ulike anlegg her.) I tillegg til nevnte spesielle krav, gjelder også normale krav til godkjenning, som avklares i søknaden og i forbindelse med erklæring om ansvarsrett. Om du har tilstrekkelig kompetanse vurderes i hvert tilfelle, også om du er sentralt godkjent. (Vi omtaler dette iblant som "lokal godkjenning", selv om begrepet er utdatert etter 2016.)

Lokalt lovverk

Lokal forskrift om avløpsvann

(Utgått lokal forskrift om avløpsvann - gyldig til september 2020)

(Utgått lokal forskrift om avløpsvann - gyldig til februar 2019)

Lokal forskrift for tømming av slam

Lokal forskrift for vann- og kloakkavgifter (PDF, 157 kB)

Nasjonalt lovverk

Forurensningsloven

Forurensningsforskriften

• Kapittel 12, 13 eller 14? (Om tettbebyggelse, samlet utslipp osv.) (PDF, 144 kB)

Plan- og bygningsloven

Vannforskriften

Vannressursloven

Drikkevannsforskriften

• Infiltrasjonsanlegg for totalavløp (svartvann og gråvann), og dimensjonering (PDF, 828 kB). Dette bør beskrives grundig. Se også NIBIOs sjekkliste her.
• Kun tett tank, uten gråvannsutslipp - hjelp til utfylling av søknad (PDF, 142 kB). Etablerer du bare tett tank uten separat gråvannsutslipp, kan du både søke selv og nedsette tanken selv, uten dokumentert kompetanse.
• Gråvannsutslipp - ekstra veiledning om det som oftest mangler i slike søknader (PDF, 115 kB).
• Minirenseanlegg og restutslipp (PDF, 518 kB), samt regneark for å beregne om en bekk kan være egnet som resipient (XLSX, 24 kB).
• Gjenbruk av eksisterende renseanlegg (PDF, 154 kB).
• Behøver du mer hjelp? Se våre tips nedenfor, eller ta gjerne kontakt!
• Vi har også interne rutiner med nyttig informasjon, som kan utleveres på forespørsel. De inneholder "alle tenkelige" løsninger og utfordringer, og kan derfor være noe overveldende for deg som skal søke, men inneholder mye nyttig. Eksempler:
  • Spesielle og mer uvanlige avløpsløsninger
  • Oppstart nytt utslipp - Kompetansekrav - VA-planer
  • Detaljer om tett tank og type godkjent toalett (vannforbruk etc.)
  • Rutine nytt utslipp - kompetansekrav og VA-planer - Selbu. Denne har mye informasjon, men trenger p.t. noen oppdateringer før den kan sendes ut.

Nabovarsel eller høring?

For mindre saker er det vanlig å varsle naboene, slik at de kan gi tilbakemeldinger før du starter arbeidet. For større saker, kan det være vanskelig å vite hvem som skal varsles, og da kan det være nødvendig med en høring.

Her er en enkel veileder vi har laget om dette. (PDF, 118 kB)

Naboliste

I saker som krever nabovarsling, kan du ha behov for å lage en naboliste, altså en liste over eiendommer i nærheten. 

Vi viser til tilgjengelige tjenester på nett for å få naboliste, for eksempel: Infoland og Proconet. Elektronisk nabovarsling som sendes via Altinn kan bestilles via Norkart.

Det kan også fås utlevert fra kommunen ved personlig oppmøte. 

Matrikkelforskriften gir føringer for utlevering av nabolister:

Enhver hjemmelshaver har rett til å få informasjon om hvem som eier naboeiendommene. Er du ikke hjemmelshaver må du ha fullmakt fra grunneier. Kommunen må arkivere utleveringen, dersom vi skal ordne dette. For å få utlevert naboliste må du:

1) Ha en gyldig grunn.

2) Identifisere deg - ha med legitimasjon.

Andre enn hjemmelshaver må dokumentere behovet gjennom en fullmakt fra grunneier. Er du ansvarlig søker, med en registrert byggesøknad på eiendommen, kan du få utlevert naboliste.

Tilsyn med avløpsanlegg – ny årlig avgift fra 2025

Selbu kommune jobber for et trygt og godt miljø for mennesker og natur. Vi ønsker renere bekker, tryggere badeplasser, bedre forhold for storørreten og annet liv som lever i vann. Vi vil derfor redusere forurensningen til både land og vann i våre nære omgivelser. Avløpsanlegg er en av de store forurensningskildene, og noen lukter også vondt. Mange hus, gårder og fritidsboliger i Selbu har egne avløpsanlegg, spredt rundt i hele bygda, og både nye og gamle skal kontrolleres jevnlig fra nå. Feil og mangler skal utbedres. Også de kommunale avløpsanleggene oppgraderes og skiftes ut, noe Selbu kommune snart er i mål med. Samtidig jobber vi kontinuerlig med å identifisere og redusere annen forurensning, for eksempel avrenning fra landbruk.

Du som har eget renseanlegg vil derfor få en årlig kontrollavgift per anlegg (500 kr i 2025, og justeres årlig, og kan senere bli differensiert/tilpasset etter type og alder på anlegg). Avgiften følger selvkostprinsippet (gebyret dekker kun faktiske kostnader) og skal gå til kontroll og oppfølging 2-3 ganger i løpet av standard levetiden for avløpsanlegget ditt, samt nødvendig kompetanse og arbeidskraft. 

Vennligst gi beskjed til kommunen dersom du innen november 2025 ikke har mottatt faktura.

Dette er en del av et større nasjonalt og europeisk arbeid, men først og fremst handler det om å ta vare på vannet og nærmiljøet vårt – til glede for både fisk, folk, friluftsliv og nærmiljøet. 

For kjente feil og oppdatert informasjon om faktureringen den 22. september 2025, se vår sak under Aktuelt:

Nyhetssak med feilmeldinger 

Juridisk: Gebyret faktureres med hjemmel i forurensningslovens § 52 a, og er spesifisert nærmere i lokal forskrift.

Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med miljøansvarlig for mer informasjon:
Gjerne på e-post, så får du svar ved første anledning: erik.brenna@selbu.kommune.no
Eller på telefon: 40 40 84 36
 

Gebyrregulativet

Alle små bidrag vil gjøre vannet bedre for både mennesker, fisk og annet liv.

Renere vann og tryggere bading
God rensing hindrer at bakterier og næringsstoffer havner i bekker og innsjøer. Det gir tryggere badevann og mindre algevekst og gjengroing.

Bedre forhold for livet i vannet
Når naturen får tilført mer næring og slam enn den tåler, går det utover fisk, bunndyr og planter som er tilpasset lokale forhold.

«Alle bekker små, gjør en stor å»
Det gamle ordtaket handler om at når mange gjør litt, får det stor effekt totalt. Ved å sikre våre egne avløpsanlegg, får vi renere vann, friskere natur og mer trivelig nærmiljø.